Krig og kunst - våpen og vitnesbyrd

Første verdenskrig

Det sies at første verdenskrig – ”Det store krigen” – forandret maleriet for alltid. Før 1914 fremstilte kunstnere soldater på en gjennomgående patriotisk måte – som helter. Men etter ”Det store krigen” blomstret også avantgarden – nyskapende og eksperimenterende kunstnere som ville gå i krigen. Fokus ble lagt på krigens dekonstruksjon og ikke lenger heroisme.
Picasso levde på den tiden i Frankrike, men var opprinnelig fra det nøytrale Spania. Derfor måtte han ikke forsvare landet sitt, men lagde humoristiske tegninger av sine venner i krigen. Kunsthistoriker Richard Cork forteller en historie om Picasso og hans gode venninne Gertrude Stein da de gikk gjennom Paris´ gater under krigen.
- Plutselig kjørte en enhet i kamuflasje forbi. Picasso snur seg mot Gertrude og sier: ”Vi oppfant alt det der.” Fordi kamuflasje likner faktisk veldig på kubistiske malerier, forklarer Cork.
Både på den franske og den tyske siden var det en rekke engasjerte kunstnere. Otto Dix meldte seg frivillig til den tyske hæren og ble etter hvert offiser for maskingeværenheten. Dix arbeidet mye med ulike krigsmotiver, men en interessant sammenlikning er mellom to selvportretter malt av Dix henholdsvis før og etter den første verdenskrig. Her ser man klart hvilken virkning krigen har hatt på kunstneren.

Dagens konfliktsituasjoner

Den direkte tilnærmingen som kunstnere hadde til første verdenskrig kan ikke sammenliknes med situasjonen i dag. Det er få kunstnere som maler fra felten. Men kunsten er fortsatt et verdifullt redskap til å uttrykke meninger og formidle konfliktsituasjoner. Det er nærliggende å trekke frem konflikten mellom Israel og Palestina som en situasjon de fleste har fulgt nøye med på - mye på grunn av engasjementet til de norske legene Mats Gilbert og Erik Fosse, og deres formidling av situasjonen. Da de fleste av oss mottok en videresendt melding fra Gilbert 3. januar i år. Da var det mange som fikk et personlig engasjement i konflikten.
En rekke kunstnere har engasjert seg i konflikten mellom Israel og Palestina. Og på hver side av muren finnes det kunstnere. Den israelske fotografen og videokunstneren Lea Golda Holterman har nylig hatt sin første separatutstilling i galleriet Dada Post i Berlin. Her viste hun prosjektet Orthodox Eros hvor hun har portrettert israelske ortodokse jøder. I NRKs kulturprogram Safari ble hun intervjuet om hvordan kunst påvirkes av krigen.
- Ved å se på den ortodokse verden kan jeg avdekke mye om det jødiske samfunnet i Israel. De er jokere. Myndighetene støtter dem fordi de trenger dem. De er et sterkt kort i politiske valg. Høyresiden i Israel er bygget på ortodokse personer. Det jødiske bildet av en gutt er svært spesifikt. De har kleskoder og regler for oppførsel. Dagene har faste rutiner og alt er nøye planlagt. Det er som å være i militæret. Det eneste som kan redde dette landet fra å bli en karikatur av seg selv er unge menneskers bevissthet. De reiser ut og ser andre kulturer. De vil leve gode liv - og da må man være åpen og rive ned barrierer. Noe av det mest grusomme de har gjort er å bygge denne dumme muren, sier Golda Holterman.
Det mest yndede lerretet å formidle et standpunkt i denne forbindelsen på er nettopp muren som Israelske styresmakter har satt opp på Vestbredden. Den kjente gatekunstneren Banksy er en av mange kunstnere som har dekorert den palestinske siden av muren. Han forsøker å gi et glimt av hva som kan befinne seg på den andre siden – barn som leker under en klar blå himmel.

Norsk engasjement

I Norge har det heller ikke skortet på engasjement blant kunstnere i forbindelse med konflikten på Vestbredden. Det mest profilerte engasjementet er det Trondheimskunstneren Håkon Gullvåg som står for. Han har donert 60 grafiske trykk og 3 malerier for å samle inn penger til innbyggerne på Gazastripen. Trondheim er Ramallahs vennskapsby, så kunstneren har hatt et nært forhold til Palestina også før invasjonen i vinter. Gullvåg ble intervjuet av Are Osen i NRK i forbindelse med utstillingen hans på Trond-heim Kunstmuseum i vår. - Hele denne ferden har handlet om noe mer enn kunstnerskapet mitt. Det handlet om å ønske å gjøre noe. Jeg syns det er viktig at kunstnere blir med i felten og beskriver den delen av virkeligheten. At det ikke bare er journalister eller politikere som reiser inn i områdene og gjør erfaringer, forklarte Gullvåg i intervjuet.
Gullvåg malte faktisk også et bilde på muren. Det viser en måne sett gjennom et gitter – som et bilde på situasjonen og en direkte referanse til det fengselet palestinerne sitter i. Gullvågs malerier er sterkt kritiske til Israel og Trondheim Kunstmuseum hadde derfor et styrket vakthold under utstillingen.
- Jeg visste ikke at kunsten var så farlig. Men jeg ser jo at når jeg flytter symbolene og utsagn inn i kunsten og inn i kunstmuseet, inn i maleriet og inn i kunstboka, så blir det jo stående. Men jeg gjør jo bare min plikt som kunstner, avslutter Gullvåg intervjuet med Osen.
Kunsten er et viktig våpen både for å vise engasjement og sette problem under debatt, men den er også et viktig vitnesbyrd for ettertiden. Som Gullvåg sier – kunsten blir stående. På godt og ondt.
Teksten om kunstnere under første verdenskrig er basert på den britiske dokumentaren “Krigens kunst” på Viasat History og sitatene fra Lea Golda Holterman er hentet fra Safari 02.06.09.

Tekst: Cecilie Tyri Holt