Hilma af Klint (1862-1944) - Okkult glemsel

Den svenske kunstneren Hilma af Klint (1862-1944) regnet med at hennes hemmelige produksjon skulle holdes unna offentligheten i minst tyve år etter hennes død. Det skulle gå ytterligere to decennier før første presentasjon av dette unike kunstnerskapet.

Ved det forrige århundreskiftet, frem til 1905, var Hilma af Klint en etablert portrettmaler og kjent for fine landskapsskildringer, alt i vel avstemt koloritt utført med sikker hånd.
Så ble det helt stille om kunstneren, selv om hun etterlot seg ytterligere førti års produksjon.

Religiøs lengsel

Hilma af Klint var utdannet fra Tekniska skolan (senere Konstfack), fikk undervisning hos en kjent portrettmaler og tok senere fem år på Konstakademien. Hun var det nest yngste av fem barn og hadde tidlig vist interesse for det religiøse. Da hun mistet sin yngste søster i 1880, kom hun for fullt inn i spiritistiske kretser, to år før hun begynte på akademiet. En statskirke i krise beredte grunnen for ulike religiøse uttrykk og det okkulte fikk gode kår i samtidens Stockholm.
Sammen med kvinnelige kolleger dannet hun en liten gruppe som kom sammen til spiritistiske seanser, de hadde alter med kors og bilde og nedtegnet viktige meddelelser.
Hilma fremsto som det viktigste mediet og etter hvert benyttet hun også blyant og papir til automatisk skrift mottatt i transe. Skriften var ikke alltid lesbar, men den etterlot seg rytme og slynger som kunne forestille religiøse temaer. Kunsten ble nå Hilma af Klints middel i lengselen etter det overskridende.

Figurmaleri

Gjennom stemmen Ananada fra åndeverdenen fikk Hilma i oppdrag å male det uforgjengelige. Hun følte at noe var ventet av henne på et annet plan og gjennomgikk en indre krise. Etter dette antok hennes kunst en helt ny vending:
For å kunne utføre et arbeid som er meg maktpåliggende er jeg blitt tvunget til å avstå fra det som i ungdomstiden var mitt hjertes lengsel: å kunne gjengi den ytre formen og fargen, skrev hun senere om dette. Hun begynte å øve seg på det nye maleriet, først med 26 mindre arbeider dominert av grønt, gult og blått. Så fulgte en del større malerier, med rosa som dominerende bakgrunnsfarge for rytmiske linjemotiver. Det finne mange små skisser til disse.
I 1907 begynte hun så på det hun kalte de ti store figurmaleriene, vel forberedt gjennom faste og bønn. Formatets presise størrelse avleste hun inni seg og et Jupiteransikt viste seg over staffeliet. Hun startet å male, bestemt, fort og direkte, uten for-arbeider, på noe hun ikke visste hva skulle bli, Det ble sagt henne at ingen skulle se disse bildene, hun brukte 6 dager á 4 timer på hvert og ikke et penselstrøk ble endret. Etter 24 lykkelige dager var de fire første bildene fullbyrdet. Så fikk hun vite at hun hadde syv måneder på seg til å male de resterende bildene i serien som skulle gi menneskeheten lys.
Bildene hadde klare figurative former, mer eller mindre symmetrisk oppbygget. Da hun ble spurt om oppdragsgiverne, svarte hun at de var budskap fra Tibet.

De største

Etter noen måneders opphold kom de neste ti bildene kalt de ti største. De utgjør et kunstnerisk høydepunkt i hennes styrte produksjon og skulle gi et innblikk i menneskets fire aldersperioder: barna-tiden, ynglingatiden, mandomstiden og ålderdomen. I denne typen malerier ser vi også at ord som kan leses opptrer parvis og at parvise motiver vris mot hver sin kant. Kunstneren var nå i en meget produktiv periode, med store billedsuiter, som serien Sic transit gloria mundi med arabesker og syvstjerner. I tillegg til akvareller og oljemalerier med strengt geometriske komposisjoner og figurer, og det ble i alt 111 bilder.
Det var på denne tiden hun fikk besøk av Rudolf Steiner i sitt atelier, antroposofiens grunnlegger. Hun ba ham bli hennes guru ved siden av de spiritistiske åndene, og han svarte ja, - hvis de andre gikk med på det. Han betonet også at samtiden ikke ville ha mulighet til å forstå denne kunsten, at det ville gå minst femti år før det ble mulig. I årene mellom 1908 og 1912 gjenopptok hun portrettmalingen før hun igjen vendte tilbake til den hemmelige kunsten. Nå var det hun selv som løste de kunstneriske pro-blemene, ingen førte hennes hånd, men hun malte etter indre bilder.
Det er på denne tiden hun utfører de interessante svanemotivene, svarte og hvite fugler med vridning, lys og mørke, godhet og ondskap. Disse følges så av store abstrakte alterbilder i geometrisk tilnærming.

Utenfor, i tiden

I dette øyeblikk kjenner jeg som en levende realitet, at jeg er et atom i universet som har tilgang til uendelige muligheter for utvikling. Disse utviklingsmulighetene ønsker jeg gradvis å avdekke, proklamerte Hilma af Klint.
Når hun benyttet seg stadig mer av en geometrisk fundert abstraksjon, var det ikke først og fremst som ren formalisme, men som et middel for å strukturere filosofisk, vitenskapelig og åndelig tankegods. Hun følte tiltrekning til den hellige geometri, som så mange okkultister, og den inngikk ofte som en naturlig del av hennes utforsking og billeduttrykk. Dette parallelt med utviklingen til tidlige europeiske og russiske abstrakte malere som Malevich, Kandinsky og Mondrian, men intet tyder på at hun hadde kjennskap til disse. På eldre dager søkte hun seg igjen til Rudolf Steiner, nå i Dornach i Sveits, og han inspirerte henne til å male videre. Etter hans død i 1925 tok det tid før hun igjen orket å skape, men nærheten til naturen fikk ny betydning for henne, likeså portrettmaleriet.
Da hun døde i 1944, etterlot Hilma af Klint seg over 1000 malerier og tegninger, i tillegg til 124 upubliserte manuskripter. Hun hadde testamentert alt til sin nevø og bestemt at det måtte gå minst tyve år før noe av det kunne vises. Nevøen møtte liten forståelse på 60-tallet og dannet derfor en stiftelse som skulle ivareta hennes kunstnerskap.
Først i 1988 ble det endelig mulig å presentere Hilma af Klints kunst, gjennom en stor utstilling som ble også vist i New York, Reykjavik, Moss, Bergen og Odense. Vi ser nå en ny interesse for Hilma af Klints kunstnerskap, og denne høsten har Galleri Rekord i Oslo vist utstillingen Framåt der hun var en av kunstnerne som ble presentert.
Hilma af Klints kunst var også tema for en åpen kveldsforelesning på Kunstakademiet i Oslo, der hun ble presentert som en unik pionér innenfor abstrakt kunst.