Susann Brox Nilsen - Øynene er sjelens speil

Selv tenker jeg at et sjelebilde er et uttrykk som er utgått fra en persons indre og som sådan appellerer direkte til en annen sjel. Veldig abstrakt, ja, men jeg vil påstå at noen og enhver som beveger seg rundt og ser på kunst av og til kan oppleve denne følelsen av at noe helt spesielt når inn til deg. Det kan være vanskelig å sette fingeren på hva det er, men da jeg fikk se bildene til Susann Brox Nilsen, fikk jeg denne følelsen. Ved første øyekast tenker du kanskje at dette er ungpikesvermerier, men åpner du deg mer, dveler litt, tror jeg du vil oppleve noe annet. Hva er det ved dette øyet, det store, såre øyet som ser på deg og som sender deg sitt indre budskap? Øynene er sjelens speil, er det noe som heter.
Susann Brox Nilsen (27)er kunstneren bak disse spesielle male-riene og er en av våre unge lesere. Susann er født og oppvokst i Tromsø. Bor og arbeider der fortsatt. Alenemor for Theodor på 6.
Hun forteller selv:
- Min malehistorie startet for ca. 6 år siden. Jeg var 21 år gammel, da jeg fikk interesse for å lage collage. Min mor, som også maler, oppmuntret meg til å ta fatt i malepenselen. Jeg brukte collagen som hobbyvirksomhet, og det ble mange morsomme og fantasifulle bilder til venner og bekjente i denne perioden. Ettersom tiden gikk, trengte jeg mer utfordring og ville utvikle maleteknikken min. Mine to første oljemalerier malte jeg til en venninne og var av ganske abstrakt sjanger. Det ga raskt mersmak.
- Allikevel var det etter at jeg malte mitt første selvportrett at jeg følte meg helt ”hjemme”. Dette var av en klart mer figurativ sjanger, med sterke farger, som jeg er veldig glad i. Jeg begynte på dette stadiet å bruke maling som en salgs terapi. Jeg merket raskt at det var mye jeg hadde på hjertet og i hodet, som ville ut. Jeg malte rekordmange bilder på kort tid og kjente det gjorde godt å få utløp på denne måten. Det er ikke vanskelig å se på bildene mine hvilken sinnsstemning jeg var i, da jeg malte dem. Jeg fikk så mye fin respons at jeg til slutt tok mot til meg og gikk på et lokalt galleri i byen, (Galleri ”Tromsprodukt”) og spurte om de ville henge bildene mine for salg der. Til min store glede ville de det. Min selvtillit vokste etter dette, så jeg gikk deretter til et annet galleri i byen for å spørre om det samme. Hun likte bildene mine så godt at hun foreslo å arrangere min første utstilling der. Utstillingen på Galleri ”Kunstmaleren” varte fra 01.03.08 – 20.03.08 og gikk over all forventning!
- Hva inspirerer deg?
- Jeg blir inspirert av surrealistiske ting, tegneserier, graffiti og mennesker og ting som skiller seg ut. Det er mine egne følelser som viser seg på lerretene. Jeg maler en stor del selvportretter. Selv om det er veldig personlig å vise frem disse sidene av meg, opplever jeg en enorm glede når publikum gir respons om at de kjenner seg igjen i bildene mine, eller kan ”kjenne” følelsen jeg har hatt.

Selvlært som kunstner

Susann forteller at hun er selvlært og har verken kurs eller kunstskole bak seg.
- Det positive med det er at jeg lager mine egne regler. Ingen kan komme og fortelle meg at skyggeleggingen er feil, eller at bildet har feil komposisjon. Jeg har min egen stil, og jeg er veldig opptatt av at ting ikke skal være prefekt.
- Men tror du ikke det vil være bra å lære mer?
- Jo, og jeg søkte faktisk på Kunstakademiet i Tromsø. Men kravene var beinharde, bare 13 ble tatt opp, og jeg var ikke en av dem. Så da må jeg se det positive i at jeg lager mine egne regler. Det er jo mange kunstskoler rundt omkring i Norge, men jeg har ikke lyst til å flytte herfra, bl.a. på grunn av sønnen min. Susann tok for 3 år siden et kurs i glassblåsing på Glasshytta Blåst i Tromsø. Etter kurset fikk hun lov å jobbe der noen dager i uken, men etter hvert ble det mer. Hun fikk assistere ved glassblåsing og lærte å gravere og sandblåse. Men etter hvert som hun fikk salg av bildene sine, sluttet hun der, og nå konsentrerer hun seg om å male. Om det er dette hun vil gjøre resten av livet, vet hun ikke ennå. Det er mye hun kan tenke seg, hva med et forfatterstudium?
- Jo, jeg vil nok gjerne studere noe, men jeg har ikke klart å bestemme meg for hva ennå. Men maling er viktig for meg for å få utløp for følelsene mine. Hvis det har gått lang tid uten at jeg har malt, kommer det mye ut på lerretet. Jeg får en indre ro av å male. Jeg tenker ikke på annet, hodet mitt kobler av fra hverdagen, og fantasien trer frem. Jeg maler best, synes jeg, når jeg er nedstemt eller opprørt. Mørketiden i fjor ga inspirasjon til rekordmange bilder. Og nå står mørketiden igjen for døren. Da kan vi nok vente oss mange flere bilder fra Susann Brox Nilsen.

Tekst: Toril Kojan

Foto fra kunstneren
“Mina”, malt på ovalt malepapir, 60 x 35 cm.