Kulltegner og multikunstner Bernhard Østebø i samspill
Kulltegner og multikunstner Bernhard Østebø i samspill
Drevet fram av levende musikk, med publikum til stede, kulltegner Bernhard Østebø et bilde. – Vi avtaler kun hvor lenge vi skal spille, sier kunstneren. Umiddelbart og rett på sak.
Trommis Tore Jamne flytter på en lekekasse i kjellerstua på Gard i Haugesund. Rydder plass til den tverrfaglige improvisasjonsgruppa, Initz. Musikerne har bakgrunn fra samtidsmusikk, klassisk, jazz, elektronika, rock, viser og etnisk musikk. Inn dørene trer Tom Roger Aadland, gitar, Arvid Gangsø, fiolin og multikunstner Bernhard Østebø. Sistnevnte får overlevert en rull tegnepapir som Aadland har brakt med seg fra Oslo. Østebø pakker den ut og sjekker kvaliteten, skjærer til og spenner opp på staffeliet. Det er tid for øving, en 20 minutters økt med samspill, som skal resultere i et fiks ferdig bilde. Uten tittel, kun signert med dato. Gangsø spenner buen, drar den over strengene, mens Aadland klimprer på gitaren. Jamne sitter klar med et par visper. Østebø legger kullstiften klar på staffeliet. Kikker på klokka. Det blir stille.
- Jeg er klar jeg, sier Østebø, og griper tak i kullet. Følsomt stryker Gangstø buen over strengene, mens Bernhard legger kullstiften på siden og drar den vagt over tegnepapiret. Jamne følger opp med vispene på tromme-skinnet, mens Aadland leker lett med strengene. Etter hvert bygger musikken seg opp, mer bass, mer sort på tegnepapiret, tett i tett, hastig, hardt. Billedkunstneren tar et steg tilbake.
Betrakter verket. Musikken roer ned igjen, før Jamne tar styringen, slår hardt med fingrene på trommene, dam, dam, så to lette dam – dam. Buen til Gangsø hermer takt og styrke. Østebø stryker igjen stiften liggende rolig over lerretet, et svusj kommer fra tegnepapiret, trommisen siterer med å stryke håndflatene over trommeskinnet. Østebø ser på armbåndsuret, fem minutt gjenstår. De følger hverandres rytme og styrke til den innebygde klokka hos musikerne gir beskjed om at tiden er ute. Instrumenter og kullstift legges rolig ned. Et musikkstykke og en tegning er blitt til.
FØLGER PUST OG BEVEGELSE
- Vi hører på måten han puster på, tegner på. Vet at når han er så hissig som nå, prøver vi å følge opp eller motsatt roe ned, forklarer Gangsø.
- Det er som å lytte til en annen musiker, du fanger opp stemningen, bevegelsen, supplerer Jamne.
Gangsø mener at det ikke er noen forskjell på å være billedkunstner, komponist eller lydskaper.
- Kun håndverket er forskjellig, fastslår han.
Østebø forklarer at de ofte bruker de samme uttrykkene når en snakker om billedkunst som musikk, for eksempel rytme, klang og komposisjon.
- Du hører det andre veien også. Musikere bruker visuelle
uttrykk, presiserer han.
Gangsø mener at det spontane er veldig viktig i kunsten.
- Ikke alt er regnet ut i detalj på forhånd.
Østebø forteller at han kan gå fra en hvilken som helst situasjon når de starter.
- Har du adrenalinet på topp, trenger du ikke roe ned eller
konsentrere. Det er rett på sak. Vi avtaler kun hvor lenge vi skal spille.
Øvingen er over for denne gang. Musikerne trekker opp i stua. Diskuterer årets Melodi Grand Prix-vinner og avtaler ny økt om ei ukes tid.
HANDLER OM OPPLEVELSEN
- Det er en herlig form for overskridelse. Hadde ikke turt tidligere, sier Østebø, som i mars 2003 opplevde at bygningen han hadde atelieret sitt i brant ned til grunnen. I august samme år skulle han ha en større utstilling. Arbeider måtte trykkes på ny og lages om igjen.- Jeg var stappfull av energi, sier han. I samme periode kom han i kontakt med musikerne som drev og improviserte. De ville ha han med på laget.
- Det begynte for gøy i øvingslokalet, jeg var fandenivoldsk, hadde ikke tid til å være forsiktig, humrer Østebø, så øynene blir smale. Siden har de øvd sammen mer eller mindre regelmessig.
- Vi øver på situasjonen, for å bli kjent med hverandre. Trener for å bli god når det gjelder. Sin første offisielle opptreden hadde Initz i 2003 i komponist og musiker Fartein Valen sitt hjem i Valevåg i Hordaland. Senere har det blitt flere live performance, blant annet under Borealis samtidsmusikkfestival på Gamle Logen i Bergen i 2005.
- Etter hvert har jeg funnet en nerve i det, som er viktig for meg, sier billedkunstneren. Han understreker at selve prosessen er like viktig som det ferdige bildet eller musikkstykket.
- Det handler om opplevelsen de 20 minuttene det tar, framdriften, spenningen. Bildet gjør han sjeldent noe mer med etter at tida er ute. Kun dersom det skulle være en detalj som stod i veien for at verket blir vellykket.
- Da opplyser jeg om det på bildet, men det skjer nesten aldri . Noen ganger opplever han at bildene blir solgt umiddelbart etter opptredenen. De beste blir han veldig glad i og stolt av. Han omgir seg med flere i atelieret, hjemme på Vormedal i Karmøy, Rogaland.
FRA HULEBOEREN TIL DATA-ALDEREN
Kull er ett av favorittredskapene til kunstneren.
- Det er fleksibelt og følsomt. Det responderer direkte på hva jeg gjør med hendene, sier Østebø, som også driver med andre kunstformer og uttrykk der Mac og PC er flittig i bruk. Lyd og lysinstallasjoner, multimedia og elektroniske medier, ofte i samarbeid med teknikere. Han nevner Erlend Røed og Åsmund Skretting Austvoll.
- Da har jeg strukket det fra huleboeren til data-alderen, sier han fornøyd.
48-åringen startet med grafikk og tegning, og har sin utdannelse fra Bergen Kunsthåndverksskole/SHKD ved grafikkavdelingen hvor han var elev fra 1987-89. Deretter fortsatte han i samme spor ved Vestlandets Kunstakademi, hvor han hospiterte i ett år. De senere årene har han sporet av opp til flere ganger. Det som kjentes trygt og godt i begynnelsen, ble etter hvert for trangt.
- Å stå med ett bein i noe du ikke helt kan, har alltid tiltalt meg, sier kunstneren.
I 2006, tre år etter brannen, og ti år etter sin offisielle debututstilling i Haugesund Billedgalleri kaster han seg ut i nye prosjekter i samme lokale, der lys er et viktig element. Bjørketrær omgitt av fiberoptikk, opplyst av spotlights utgjorde en del av den store multimediainstallasjonen, Don’t get caught in the act of becoming. Et annet innslag var video. Animasjoner basert på kullstifttegninger.
- Tegningene ble scannet, digitalt farget og brukt som utgangspunkt for animasjonene. Abstrakte organiske bilder som sakte forandret seg til de var tilbake til utgangspunktet, men med nye farger, forklarer Østebø.
Utstillingen ble senere sendt på turne til Risør, Rauland, Suldal, Tysvær og Hå Gamle Prestegård utenfor Stavanger.
MUSIKALSK TILNÆRMING
Bernhard Østebø tar også på seg konsulent – og utsmyknings-
oppdrag. Etter fullført etterutdanning for kunstnere ved KORO (Kunst i offentlige rom) kan han smykke seg med tittelen utsmykningskonsulent. Mens installasjonene som oftest går i null økonomisk, gir utsmykningsoppdragene klingende mynt i kassen.
- Det er betalt arbeid, dessuten liker jeg det, sier kunstneren, som blant annet har utsmykket Sjøfartsdirektoratet og Udland kirke i Haugesund. Han trives med tankeprosessen og helhetstenkningen denne type oppdrag gir, at det er en grunnleggende tanke i det. Tilretteleggingen og det praktiske, at resultatet skal kommunisere med publikum synes han også er interessant.
- Installasjonene har vært en form for demo-prosjekter der jeg har vist at jeg behersker rom, helhetstenkning, materialer og teknikk, noe som igjen har ført til utsmykningsoppdrag, forklarer Østebø. Indirekte mener han dermed at det kan være inntjening i installasjonene også.
Vi befinner oss utenfor atelieret hans på Vormedal nå. Østebø sitter med kaffekoppen i hånda, ser ut i lufta mens sollyset spiller i de mørke krøllene.
- Hva er det som fascinerer med å jobbe med lysinstallasjoner?
- Lys er fantastisk – fargene, sier Østebø.
- Jeg har en musikalsk tilnærming til det jeg gjør, noe av lyset materialiserer det, sier han filosofisk, og forklarer:
- Du kan skape forløp, bevegelse. Det trigger.
Tekst og foto: Lise-M. Vikse Kallåk