The Bad Art Gallery i Dublin

Ikke langt fra St. Patrick’s Cathedral ligger den rolige, lille gaten - best kjent for sine sjarmerende antikvitetsbutikker. Lave hus og hyggelig småbyatmosfære preger området. Her har alle tid til å slå av en prat - og forteller mer enn gjerne om sine nyrestaurerte art deco-møbler, antikke prismekroner eller bestefarsklokken i stål á la Salvador Dalí. Nederst i gaten finner du The Bad Art Gallery – med mye bra kunst!

Et galleriet med dårlig kunst?

- Vi valgte navnet Bad Art som en spøk egentlig, forteller Denise Donnally, galleriets egen kurator. – Vi ville utfordre publikum, fordi alt for mange kjøper kunst med ørene. Og med ”vi” mener hun familien Donnally’s kvinnelige medlemmer: Kunstmalende mor, kunstmalende søster, Deborah – og hun selv med ansvar for daglig galleridrift. Donnally-damene ville ganske enkelt ’ta kunsthandelen back to basic’!
- Folk har alt for lenge kjøpt den kunsten andre anbefalte dem som god kunst og riktig investering, mener Denise. – Vi derimot ville oppfordre folk til å se. Våge å avgjøre på egenhånd! Stole på sin egen smak og vurderingsevne! I tillegg til innslag av ’de refuserte’ har galleriet en rekke etablerte billedkunstnere i stallen. – Men når navnet antyder at vi selger såkalt dårlig kunst, blir publikum nysgjerrige – og avslappet. For betegnelsen ’bad art’ er jo så velsignet ufarlig. Vi merker at publikum etter hvert tar en sjanse på kunstverk opp til 1.000 €. Men er prisen høyere, vil de vite at det er en investering.
- Dessuten, legger Denise smilende til: – Idéen om å vise ’de refuserte’ – kom fra søster Deborah - for hun var selv blitt avslått opp til flere ganger!

Små glimt av den irske folkesjelen

The Bad Art Gallery har et stort og variert utvalg av kunst, som sammen gir et godt bilde at den irske folkesjelen, landets tradisjon og egenart. Irlands historie preges av den ensomme beliggenheten ved havet, av utnyttelse og fattigdom og ukuelig arbeid. Samtidig er dette seige folkeslaget kjent for sin frodige folkemusikk, sin eksellente whisky og et avslappet forhold til overtro og spiritualitet.
- Før jul skal vi ha en spesiell utstilling av småbilder på maks. 20x26 cm, forteller Denise videre. ­– Prisene får ikke overstige 500 Euro. 75 kunstnere er invitert. Vi rydder flere vegger og henger dem tett i tett. Forrige gang ble det kjempevellykket. Det er jo også en måte å få folk til å våge å satse på landets egne samtidskunstnere uten å ruinere seg - i disse tider.

Et utvalg

Patraig McCaul maler alvorsfylte, landsens hus - ofte i mørke landskap - med tåkehimmel over brungrønne marker og hav. Bildene bærer preg av det irske landlivets enkelhet, slik det har eksistert gjennom utallige generasjoner. Hvor vær og uvær feier inn fra Atlanteren, mens folk og fe søker beskyttelse i de solide, hvitkalkede steinhusene. Selv om McCaul’s bilder tydelig uttrykker karrig ensomhet - overbeviser maleriene oss samtidig om at livet på den grønne øya er tøft og trygt - men ikke trist.
Deborah Donnelly er blitt kjent for sine sympatiske ku-ansikter. Hvordan det begynte? Deborah ble tilbudt fri reise til Hawaii mot å være fjøsjente for en flokk kuer under skipstransporten fra det amerikanske kontinentet. Hun nølte – men slo til. Underveis utviklet hun et virkelig nært forhold til dyrene. Og senere høstet hun stor applaus i Boston, USA, for portrettene av sine nye venner. Deborah’s planlagte separatutstilling hos Bad Art neste år, vil imidlertid presentere en helt ny og annerledes stil – med skimrende farger, mennesker, liv og moro - slik hun husker det fra sin tid i Las Vegas.
Ellen Braende – illustratør og grafisk designer - er født i Oslo 1959, men har bodd og arbeidet på den irske landsbygda de siste ti årene. Hester er et av hennes mest populære temaer. Hvert år besøker hun det berømte hestemarkedet All Smithfield. Mesterlig fanger hun den spesielle stemningen med hestefolk i alle aldere. Og ikke minst gjengir hun, med stor kjærlighet, de firebente - markedets midtpunkt.
- Alle elsker Lucy Doyle, sier Denise overbevisende, – … og hennes glade lerreter fulle av eksotisk blomstrende mønstre i feiende flotte farger! Femtiåringens figurative komposisjoner sprer massevis av glede og energi. Og begeistret forteller hun hvordan hun kontinuerlig inspireres av folk og scener rundt seg. Lucy bidrar også gjerne med levende musikk hver lørdag - når galleriet starter med separatutstillinger igjen i september.
Da Patrick Wallace kom tilbake til hjemlandet i 2005 - etter 20 år i Australia – begynte han å lage kunst av trebiter og skrapmetall. Fergemannen, hans imponerende 2 m høye mannsfigur, tok det 2 år å lage. Han står stor og mektig - med et slags skjelett av tre og sener og muskler av stål. Gamle myter forteller jo om fergemannen, som bringer oss trygt ut av dette livet - og beskytter oss på reisen over mot neste. Helt naturlig tema - for Wallace - som gjerne sysler med spørsmål omkring alle tings vesen og den metafysiske verden omkring oss.
PS. Dublins Bad Art Gallery har ingen forbindelse med galleriet med samme navn i USA. Se mer på: www.thebadartgallery.ie

Tekst: Aase Rostad
Bilder fra galleriet