Anmeldelse utstilling - Tanja Sæter
Anmeldelse utstilling - Tanja Sæter
Kunsthåndverkerne har forlatt triennalemodellen og er tilbake med en generell årsutstilling. Er det bra?
Tilbake til start
Det beste er at Tanja Sæter på åpningen lørdag 12. september ble tildelt Kunsthåndverkprisen på 100 000 kroner. Pussig nok er det første gang i prisens 23-årige historie at en glasskunstner hedres. Hennes flate, skulpturelle objekter har fornyet glasskunsten. Det enkelte objekt er interessant som linje og form, men det er når de settes sammen til store (eller små) komposisjoner på vegg at Sæter skaper bilder som oppleves kraftfulle og friske.
Det samme kan jeg ikke si om utstillingen som helhet. Bevares – det er mye bra blant de 46 kunstnernes 77 verk, og ingen ting er direkte dårlig. Men utstillingen er ikke spesielt sprek. Her er det en del som engasjerer akkurat så mye (eller lite?) at enhver som kjenner kunsthåndverk rimelig godt kan gå raskt gjennom utstillingen. Heldigvis er det også en del som vekker publikums interesse.Fordelen med fri innsendelse innen alle kunsthåndverkets sjangere er at vi får en variert utstilling som gir et overblikk over status pr i dag. Men med rekord på 352 søkere (over 100 flere enn noen gang tidligere) er det merkelig at kvalitet og tilfang ikke har nødvendiggjort å ta i bruk salen en trapp opp i Kunstindustrimuseet. Utvalget mangler retning, og flere enkeltverk lider under for trang montering.
For én gangs skyld vil jeg avstå fra å gi korte karakteristikker av enkelte kunstnere og utelate andre. Det er utstillingen som er problemet. Én grunn til at arrangør Norske Kunsthåndverkere har forlatt triennalemodellen etter seks år, kan være at fjorårets utstilling kun hadde 109 søkere. Like fullt er min erfaring at de materialbaserte triennalene ga mer interessante utstillinger.
I perioden 1992 til 2000 arrangerte organisasjonen årsutstillinger uten sjanger- eller materialbegrensning. Etter hvert ble forutsigbarhet og manglende fornyelse et vesentlig problem. Nå har de gått tilbake til den gamle modellen, men med nytt navn. Problemet er det samme. Dette tydeliggjør behovet for å stille spørsmålet: Er kunsthåndverk et for lite felt til å lage en kollektiv utstilling hver høst?
Mitt svar er et klart Nei. Man må bare velge sin begrensning.
«Utstillingen09 Kunsthåndverk»
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Kunstindustrimuseet, Oslo
12/9 - 13/12 2009
Tekst Lars Elton
Foto: Tanja Sæter/BONO