Anmeldelse utstilling - Warhol og personligheten
Anmeldelse utstilling - Warhol og personligheten
Astrup Fearnley-museet frir ikke til publikum med sin Andy Warhol-utstilling. Men originalitet mangler ikke i den norske satsingen.

Andy Warhol (1928–1987) var kunstens første superstjerne. Han var mannen uten personlighet, kunstneren som helst ville være en maskin. Han fremsto som en kjendis – som et ikon uten egne meninger og uten en klar identitet.
Slik er i hvert fall myten om kunstneren som opphøyde massekulturen til parnasset, og som kalte studioet sitt for «The Factory». Et mye brukt sitat er dette: «Hvis du vil vite alt om Andy Warhol, er det bare å kaste et blikk på maleriene og filmene mine, og på meg, og der er jeg. Det finnes ingenting under overflaten».
Eller var det i virkeligheten helt annerledes? Med sin utstilling påstår Astrup Fearnley-museet at hans personlighet speiles i en rekke av de kunstverkene han og assistentene på «The Factory» laget.
Museet er ett av mange i en ny bølge Warhol-utstillinger. Deres vri for å skille seg ut er å ta for seg temaer og utforske påstanden at Warhol tok politisk stilling, at han var religiøs og at fascinasjonen for kjendiser og celebri-teter representerte en eksponering av egen vilje til å nå de samme høyder som dem han beundret.
Han klarte definitivt å bli rik og berømt. Og Astrup Fearnley-museet klarer langt på vei å underbygge påstanden om at han hadde et personlig engasjement som gikk utenpå viljen til å reprodusere forbrukersamfunnets ikoner.
Måten museet gjør det på er ved å vise flere av hans ikke fullt så kjente bilder sammen med et bredt utvalg av Warhols filmer og to fjernsynsprogrammer. Publikum får definitivt ikke en utstilling som svarer til gjengse forventninger om linjene i Warhols kunstnerskap, og det er få av de klare publikumsfavorittene. Like fullt har
publikum strømmet til – én måned etter åpningen hadde nærmere 40 000 mennesker sett utstillingen.
Selv om flere ikonmalerier er med, er utvalget satt sammen som et alibi for en påstand. Heldigvis er påstanden interessant, men dermed blir den fyldige katalogen utstillingens viktigste formidlingskanal. For selv om de 11
filmene endret kunsthistorien skal du være mer enn middels interessert for å bruke de timene det tar å se alle. Maleriene kompenserer med overraskende stor bredde.
«Andy Warhol by Andy Warhol» Astrup Fearnley museet for moderne kunst, Oslo
13/9 – 14/12 2008
Tekst Lars Elton
Hadde Andy Warhols personlighet avgjørende innflytelse på den kunsten han laget? Her «Hammer og sigd» fra 1976. (Foto: Astrup Fearnley museet for moderne kunst)