Anmeldelse utstilling - Nanna Melland

Kropp, kunst og kjærlighet

Den fremste eksponenten for denne motsetningen er årets suverene vinner av Kunsthåndverkprisen, Nanna Melland (1969). Hun er nyutdannet fra smykkeklassen ved kunstakademiet i München, og får prisen for sitt diplomarbeid. Ved første øyekast ser det ut som hennes store smykker er satt sammen av tilfeldige metallbiter. Nærmere ettersyn avslører at det er spiraler som er galvanisert og buntet sammen til et stort anheng og et 185 centimeter langt kjede.
Prevensjonsmiddelet er bærer av mange kvinners historier. Tittelen «687 Years» viser til det antall år anhengets spiraler har vært inni kvinnekroppene. At anhengets kjede er så langt at spiralene vil henge foran underlivet er et poeng, men verkets kvalitet ligger først og fremst i kombinasjonen av en oppsiktsvekkende estetikk og et historiefortellende potensial.
Mellands kombinasjon av kjærlighet og smerte, estetikk og funksjonalitet er det mest spissede eksemplet på temaet «Materialtretthet», som årets jury har oppfordret deltagerne til å reflektere rundt. Temaet har inspirert til smykker av alt fra Kirsti Reinsborg Grovs gullavstøpninger av inntørkede rosiner, via Tina Tvedts brikker fra barndommens brettspill «Jakten på den forsvunne diamant» til Sigurd Brongers sprayflaske med fint diamantstøv. Bronger er for øvrig én av fem menn i et ellers kvinnedominert felt på 28 deltagere. Det er langt mellom de rene materialbaserte verkene mellom smykkene, men to andre menn, John Roger Holte og Pål Vigeland, sørger for slike verk. Ingen smykker er vist på modell, og juryen skal være svært glad for at Holtes store, båtlignende konstruksjon i tre så vidt redder utstillingens evne til å gripe det vanskelige utstillingsrommet. Etter at Norske kunsthåndverkere la om sin årlige hovedmønstring fra årsutstilling til materialbasert triennale i 2002 har kvaliteten på utstillingene blitt mye bedre. I år er det den andre triennalen for smykker, metall og tre. Nivået er høyt, og med noen små grep kan dette bli virkelig bra. For, som jurymedlem Louise Mazanti sier: Det er nettopp her, i periferien av de positive forventninger, at det er mulig å stille de vesentlige spørsmål.

«Triennale 2008 – smykker, metall, tre»
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Trondheim
27/9 - 9/11 2008

Tekst Lars Elton
Foto: Nanna Melland/Norske kunsthåndverkere