Per Lysgaard – potent keramiker på Røros

Nederst i Kjerkgata i bergstaden Røros, på listen over UNESCOs verdensarvsteder, holder keramiker Per Lysgaard til. Det har han gjort i 23 år. Da han kjøpte huset, var det egentlig så falleferdig at det burde rives, men gamle hus rives ikke i Røros. De restaureres. Sakte, men sikkert. Ved hjelp av egne krefter, gode venner og noen fagfolk i tillegg. Nå fremstår det som et komplett og godt keramikerverksted med stor butikk og showroom, samt boligdel og kontor. Den typiske bakgården er blitt en gedigen og frodig skulpturpark. Slike hus er det omtrent umulig å få kjøpt i dag, kostnadene blir alt for høye i forhold til inntjeningspotensialet.

Selvlært keramiker

Per Lysgaard er født av danske foreldre i Tromsø i 1958. Lysgaard snakker verken dansk eller nordnorsk, for som barn flyttet han rundt i hele lander, fordi foreldrene var offiserer i Frelsesarmeen. Han bodde på 18 forskjellige adresser i Norge, før han som trettenåring flyttet til Danmark. Da familien kom til Danmark, sluttet foreldrene i Frelsesarmen og faren begynte som keramiker. Den unge Lysgaard lærte mye hos ham.
- Ja, der lærte jeg det som var nødvendig for å skape kopper og kar, - det folk trenger til hverdags. Det er for øvrig det folk fortsatt kjøper, det er det jeg lever av. Når jeg ankommer butikken, sitter Lysgaard ved dreieskiven og former boller med vante hender. Leiren glir gjennom fingrene som myk deig. Det ser deilig ut. I butikken finner vi rekker av kopper og boller, mugger og fat i glade og friske farger. Svært mange av koppene og fatene er dekorerte med det som ser ut som sædceller. Det er også det folk hviskende snakker om når de kommer ut av porten i Kjerkgata.
- Hvorfor er du så opptatt av sædceller? vil jeg vite.
- Sædceller? spør han litt ertende. - Det er jo bare en form, en strek med en dert på. Etterpå viser han meg hvordan denne spesielle formen oppstår; det er begitningen (flytende leire tilsatt farge) som han klemmer ut av dekorasjonsflasken som rett og slett skaper denne formen – og denne formen er det etter hvert mange som vil ha. – Så enkelt! Selv om det er kopper og boller og fat folk vil ha, er det skulpturene som gir Lysgaard mest glede og utfordring.
- Mange kan lage kopper og kar, men disse skulpturene tror jeg at jeg er alene om. Og så er det morsomt.

Sanselige skulpturer

Når man altså trer inn i denne frodige bakgården, er det første man bokstavelig talt støter på en kjempefallos. Ut fra den stikker en rekke oppadstrebende peniser, andre henger ned. I tillegg er det også pupper på den. Penisskulpturen er så stor at den strekker seg 6 meter oppover. Nydelig glasert er den også.
- Er dette for å vekke oppmerksomhet, eller er du sexfiksert?
- Nei, faktisk ikke, sier kunstneren. – Ingen av delene. Denne skulpturen er fra 2001. Etter en tur i Femundsmarka ble jeg inspirert av de tørre furuene der, de var som søyler. Jeg tenkte; jeg vil lage en søyle! Og som sagt så gjort. Fullt så enkelt er det nok ikke, for slike søyler reiser seg ikke selv. De må lages i elementer på 60 cm høyde. Og de blir tunge.
- For å lage en søyle, må jo disse elementene løftes, og da trengte jeg håndtak, forklarer Per Lysgaard. – På innsiden av søylen så dette håndtaket ut som en pupp. Så da ville jeg lage en pupp på utsiden også. Det gjorde jeg, og da syntes jeg det var helt naturlig med en penisavslutning. Der hvor skjøtingen av elementene skulle være, lagde jeg peniser for å skjule skjøten. Det var ikke noe ønske om å være interessant, selv om det nok virker som et trekkplaster. Det er jo en del av jobben å få oppmerksomhet, men absolutt ikke drivkraften. Folk flest synes det er morsomt og lurer på hvem som har stått modell….. Skulpturene til Per Lysgaard virker på en måte fremmede i naturen rundt berg- staden. De ser ut som skapninger fra havet; sjøstjerner, sjøpølser, sjøpinnsvin og andre rariteter. En og anen kaktus kan man også ane.
- Jeg har alltid hatt en dragning mot det vektløse, vektløshet i form, forteller kunstneren, som synes det er morsomt at det virker. Sædcellene oppsto jo som en assosiasjonsrekke ut fra dekorasjonsteknikken. Jeg satte egentlig øyne på en strek. Det er fint med litt humor, og øyne på ting setter ofte følelser i sving.

Teknikk

Produktene som forlater Per Lysgaards verksted er laget av steingods som er brent ved hele 1260 grader C. Overflaten er mange lag med begitninger, dvs. flytende leire tilsatt farge. Øverst ligger en gjennomsiktig blank glasur. Skulpturene blir da vanntette og frostsikre. Skal de være spesielt motstandsdyktige, kan de fylles med betong. Utendørs skulpturer modelleres opp i elementer på maks. 60 x 60 cm og limes sammen med et sterkt og elastisk lim. I midten av skulpturene er en kraftig jernavstivning, slik at skulpturene ikke kan velte. Skulpturene er modellert opp i pølseteknikk, med en veggtykkelse på 1,5 – 2,0 cm.