Horst Janssen (1929-1995) - Grenseløst og lidenskapelig

Sitt første møte med Horst Janssens kunst ble skjellsettende. Først i Munchmuseet på 80-tallet, siden i Artes Galleri i Oslo. Det var først og fremst den følsomme streken i tegningen og etsningene som traff meg, men jeg fornemmet også en iboende smerte som gjorde stort inntrykk. Fra en kunstner som ikke skjulte seg for våre inntrengende blikk og for hvem intet menneskelig syntes fremmed. Noen av bildene var rent ubehagelige. Er det noen varme og kjærlighet i dette livet, kunne man spørre seg. Lå det noe slikt et sted der bak de fortvilede selvportrettene, de skjønne kvinneprofilene og de outrerte elskovsscenene, - så vakre i all sin til dels heslige kompleksitet? Fant vi gjenskinn av kunstnerens gode dager i blomsteroppsatsene, eller lyste de gjennom det smale blikket fra en selvbevisst katt?

Mestermøter

Det var Edvard Munchs kunst som fikk Horst Janssen til å begynne med tresnitt, og mange har påpekt likhetstrekk mellom de to kunstnerens selvopplevde, ekspressive kunst. Det er da heller ingen tilfeldighet at det er nettopp Munch-museet som har vist de to største mønstringene av Horst Janssen i Norge, i 1982 og -91. Horst Janssen var en kunstner som aldri la skjul på sine forbilder. Han dyrket dem mer enn gjerne, også i sin egen kunst, men med en særegen vri. I tillegg til dem som ofte blir nevnt synes vi selv å se både Gustav Klimt og Egon Schiele spøke i bakgrunnen, med billedskikkelsenes fysiognomiske fellestrekk. Aller høyest satte han likevel Hokusai, den japanske billedmesteren (1760-1840). Den levende, orientalsk-inspirerte streken kan da også sies å være en fellesnevner for det meste Janssen har frembrakt.
Gallerist Løska Smith-Hald er ikke i tvil, det var et geni hun møtte i Horst Janssen som flere ganger stilte ut i hennes Artes Galleri. Det var helt tilfeldig at hun kom i kontakt med den tyske kunstneren, men bildene hans hadde hun til da slett ikke vært begeistret for.
- Jeg syntes han laget fryktelige og frastøtende ting! Jeg fikk siden vite at plakatene jeg hadde sett ble til i den tiden han ble skilt fra sin kone. Mannen hun møtte i Hamburg var humørfylt og vennlig, de ble nære venner og snart hadde han overtalt henne til å starte eget galleri. Hun foresto flere mønstringer med ham i japanske museer, blant annet utstillingene som senere ble vist i Munchmuseet.
I hele 25 år arbeidet Løska Smith-Hald tett med Horst Janssen.
- Det var som jeg hadde truffet et menneske jeg alltid hadde kjent, og vi snakket sammen mens han skrev og tegnet, i flere dager til jeg reiste hjem, og i årevis.
Men kjærester var vi ikke, altså, poengterer hun, som svar til dem som påpeker alle de kjærlige billedpåskriftene ”für Løska”.
- Jeg ble gode venner med flere av hans venninner og partnere, og ja, jeg var nok en av flere som han fridde til, innrømmer galleristen likevel.

Erotisk

I den tydelig japanske inspirasjonen finner vi også et eksplisitt erotisk uttrykk som Horst Janssen dyrket både i egne bøker, på plakater og i grafiske blad. ”Selsomme erotiske skuespill” kaller museumsdirektør Alf Bøe disse arbeidene i Munchmuseets katalogtekst fra 1982, men i dyp beundring.
- Han kunne være ganske grov, men det verste lot jeg ikke stå framme i galleriet, forklarer Løska Smith-Hald lattermildt.
Og ingen kan vel klage på inderligheten og innlevelsen når han lar flere aktører stille opp på papiret i seksuelle leker med sadomasochistiske innslag. Også da var han den ømme poeten, både i skrift og bilde. Når kunstnerens selvportrett kikker på oss gjennom brilleglassene, dratt og rødmusset, er det med et forskende, kritisk blikk. Han synes å ha en for-uroligende innsikt i livet og kan skildre det i bedøvende skjønnhet, - hvis han det vil. Men aller helst er det livets forgjengelighet han viser oss, gjennom sin virtuose strek med klangbunn i verdenskunsten og dens ”memento mori”.

Hyllest

I boken med ulike hyllestbidrag, utgitt til 70-årsdagen fire år etter kunstnerens død, skriver Løska Smith-Hald, galleristen og kunstnerdatteren:
Hva kan jeg si om et forhold som varte i nærmere 25 år, fra juli 1971 da vi først møttes og så raskt ble venner? Så å si fra første blikk, eller i alle fall ved Horsts aller første ord: ” Er du Oslo?” Det var jeg. Og jeg var trollbundet for det neste kvarte århundre. Det er så mange minner å sile, sortere og neste i hop. Sammenfiltret og uatskillelig fra disse er inntrykkene og påvirkningen fra hans arbeid, hans kunst. Å, alle disse bilder av liv og død, kjærlighet og hat, brutalitet, villskap og ytterste desperasjon. Av vennligsinnet moro, ironi og ondskapsfullhet. Så er det alle disse evige dialogene med hans likemenn, alle døde, bortsett fra David Hockney, - hans såkalte ”Kopi”.
Disse likemenn og sjelsfrender, blant dem Hokusai, Verrocchio, Piranesi og vår egen norske J. C. Dahl, er for tallrike til å nevnes her. I kjærlig utveksling av billedrike brev, oppviste Horst den bemerkelsesverdige kraftanstrengelsen det var å samtidig ære og erte dem.
Fra den erotiske romanen "Lissa", skrevet og illustrert av Horst Janssen.”Du er god, men jeg er ikke så verst, jeg heller - eller kanskje jeg skulle forbedre deg litt?” Og det gjorde han, ved mange anledninger.Men ofte la han til sin egen ”touch” og musikalitet til mesterens strøk, mens han i blant plasserte sitt eget selvportrett i scenen og beviste slik likeverd.

Sjakk matt

Mitt siste møte med Horst Janssens kunst ble en liten utstilling fra en privat samler.
På samme tid som opphavsmannen selv lå på det siste, betraktet jeg bilder fra denne bemerkelsesverdige kunstneren som nok en gang trollbandt meg. Ikke minst med scenen der han spiller sjakk med døden og lar sitt eget hjerte bokstavelig talt henge over spillebordet. Som i alle selvportrettene i serien ”Paranoia”, er bildet fylt av både desperat og inntrengende selvinnsikt. Men det hadde ikke vært Horst Janssen om det ikke samtidig var gjort i en uendelig vakker, klassisk linjeføring.
Han hadde et ønske om å gjøre sin kunst tilgjengelig for et stort publikum, det vitner mange plakater, men også bøker om. Hans posisjon avspeiles i de høye prisene på hans verk, men det finnes signerte plakater i den lavere prisklasse som nå er blitt yndete samlerobjekter. De er ofte svært vakre med sin kombinasjon av motiv og skrift og en spesiell offsetteknikk som gjengir den myke streken perfekt.
Inkludert egne utgivelser skal det finnes ikke mindre enn 250 forskjellige skrifter om Horst Janssen, derav 6 biografier. I Hamburg står det faktisk et helt hus fullt av bøkene om denne bemerkelsesverdige kunstneren. Han som ropte ut om smerte og avmakt i eget liv, men som definitivt hadde streken, ordet – og kvinnene i sin makt.

Tekst Grethe Hald
Fra den erotiske romanen "Lissa", skrevet og illustrert av Horst Janssen.