Lovlig grafitti i Stavanger

Fremtiden for graffitiveggen er svært uviss, sier program-ansvarlig Katrine Lilleland i Stavanger2008. Den 15. januar 2009 overtar Stavanger kommune hele den nye Geoparken ved Oljemuseet, hvor veggen er oppført. Sterke krefter i kommunen vil ha nulltoleranse når det gjelder graffiti, mens kulturavdelingen er for lovlige graffitivegger.
I Stavanger, forteller Lilleland, vil næringslivet ha en "ren og pen by" og ser på all graffiti som hærverk. Hun frykter at dersom det innføres nulltoleranse vil det føre til at byen blir helt nedtagget. Dette har de jo prøvd i Oslo, legger hun til, men det fungerte ikke som ønsket.
- I en "liten storby" med en urban ungdomskultur bør det være rom for tagging og graffiti i alle spekter. Det bør heller jobbes med holdninger hos både motstanderne og taggerne. Men foreløpig kan hvem som helst utfolde seg på den rundt 50 meter lange murvveggen som altså ligger like ved Oljemuseet og er en del av Geoparken, et av Stavanger2008 sine kulturprosjekter, tegnet av arkitektene Helen & Hard og rettet mot den urbane ungdomskulturen i Stavanger og omegn. Tilsammen finnes det rundt 200 graffitimalere i Stavanger. Noen er erfarne graffitimalere som har holdt på i mange år, mens andre er nybegynnere. Det er ikke lagt opp til regulering av bruken av veggen. De maler over hverandres graffiti, men ifølge Lilleland har miljøet noen indre uskrevne lover, så "tøffe piecer får stå en stund i fred". Det er etterhvert også blitt en del tagging i parken, men ikke på fullkomne piecer, forteller hun. Det har også vært arrangert workshop på veggen, og til høsten er det planlagt en happening hvor både graffitimalere og publikum skal være med.

Anonym

Geir -et fiktivt navn - har vært en sentral figur i graffitimiljøet i Stavanger siden midten av 90-tallet, og selv om han går med på å snakke med Kunst for Alle, vil han være anonym, fordi det å lage graffiti stort sett er ulovlig. Lovlige vegger er positivt for alle parter, sier Geir. - For de som driver med graffiti gir veggene muligheter til å jobbe mer med graffitien. Dette resulterer i at writeren blir teknisk flinkere, at graffitien blir bedre utført, og perfeksjonert.
Lovlige vegger er også et fristed for dem som IKKE driver med ulovlig graffiti. Mange ønsker å kunne male graffiti, uten å risikere noen som helst straff, de vil kun fokusere på å lage bra graffiti på en lovlig og akseptert måte. Dersom lovligvegger ikke hadde eksistert, ville disse måtte valgt mellom å slutte med graffitimalingen, eller bli kriminelle. En får ikke bort ulovlig graffiti med å gi lovlige vegger, men en reduserer omfanget, og en får en bedre graffiti, mener han.
- Men det er mange misforståelser ute og går når det gjelder graffiti, sier Geir. En av de viktigste misforståelsene er at folk tror at tagging og graffiti er to helt ulike ting. Det stemmer ikke, påstår han, siden tagging er selve essensen i graffitien. En tag, fortsetter han, er en signatur, som består av bokstaver. Det kan dreie seg om et pseudonym eller et kallenavn. Alle graffitimalere har en tag - det er derfor vi kaller oss writere. Du har de helt enkle kjappe signaturene, forklarer han, som bare blir kalt tags, så har du de som er større og oppblåste, uten fargelegging eller i én farge, som kalles throwups. Piecer er mer gjennomførte, oppblåste bokstaver som er fargelagte.
- Men hva med figurer, eller caracthers som det heter på graffitispråket, spør vi. De er da ikke bokstaver? og de ser man jo også mye av på veggene?
- Carachters innenfor graffiti er stort sett et tilegg til selve bokstavpiecen. De aller fleste som lager carachters gjør også bokstaver, og de har alltid en signatur. Når det gjelder stensiler eller sjablonger, så vil ikke Geir kalle disse for graffiti i det hele tatt: - Dette er en egen sjanger hvor andre normer rår, mener han, selv om begge lages med spraymaling.

Kunst eller graffiti?

Men mange graffitimalere har tatt i bruk sjablongteknikken som er en rask måte å få et motiv ferdig på. Noe som er ekstra viktig når man maler på ulovlige steder. Denne teknikken gir også muligheten til å gjenta motivet i serier eller på ulike steder. Derfor kalles den ofte stensil. Verdens kanskje mest berømte graffitimaler, britiske Banksy, har blitt berømt for stensilene sine, og selger disse til store summer.
Eller bør Banksy heller kalles kunstner, og ikke graffitimaler? Hvor går grensene ? 1. Amanuensis i kunsthistorie på Universitetet i Bergen, Jørgen Bakke, sier grenserne mellom graffiti og gatekunst er veldig glidende. - Mange samtidskunstnere bruker for eksempel stick-ups som de limer på utevegger, slik at det blir en slags plakatkunst, videokunstnere installerer visninger på gaten osv.
Men Bakke er enig med "Geir" i at graffiti er "lek med skrift". Det er en mer eller mindre abstrakt skrift, (hvor den enkleste er tagen, som er en signatur eller autograf) som opererer med visuelle koder slik som i den modernistiske kunsten. Fra de enkleste politiske slagord til ganske avanserte, flerlags sjablonger med mange farger.

Engelsk vokabulær

Graffiti-språket er først og fremst engelsk. Her er et lite utvalg. Se mer på: wikipedia.org/wiki/Graffiti
writer = graffitimaler
tag = en enkel, kjapp signatur. Signaturen er et pseudonym eller kallenavn.
throwup = en mellomting mellom en tag og en piece; en signatur med oppblåst skrift, som har max en farge.
piece = kommer fra masterpiece, og er en mer bearbeidet signatur med oppblåste, fargelagte bokstaver. Kan være bare skrift eller også inkludere bilder.
toy = brukes som adjektiv for å beskrive dårlig graffiti. Brukes det som verb, "toying", betyr det å male over/ ødelegge andres graffiti.
to bomb = "å bombe" er å male mange overflater i et område.

Gammel og ny graffiti

Mange vil påstå at graffiti er like gammelt som mennesket, og at skribling på hulevegger og på offentlige bygninger i byer som Pompei og Aten er en variasjon av denne uttrykksformen. Den moderne graffitien har sitt utspring i New York på 1970-tallet. Den første writeren som ble kjent utenfor graffitimiljøet var en budgutt som på rundene sine tagget signaturen TAKI 183 over hele byen. Undergrunnstog var graffitimalernes favoritt-overflater. Målet var å få tagen, eller signaturen, på flest mulig steder. For å skille seg ut og bli gjenkjent (og dermed anerkjent) begynte mange å utarbeide sin egen personlige bokstavstil. De introduserte blant annet oppblåste bokstaver, såkalte throwups. Neste skritt var å perfeksjonere disse med hjelp av farger, og mange tilførte design-element som kroner, piler, skyer og stjerner. Disse writerne inkluderte etterhvert enda mer gjennomførte og tidkrevende bilder og bokstaver, med store fargerike motiver i 3D og oppblåste bokstaver, som ofte kan være så kompliserte og personlige at de blir vanskelige å lese for alle utenfor miljøet. Disse blir kalt piecer. Men også disse store detaljrike piecene har writerens enkle opprinnelige signatur: tagen, som er graffiti-malerens bumerke.
I dag er graffiti et globalt fenomen, og arbeid av en og samme graffitimaler kan bli funnet i byer over hele verden. Internett, magasiner, workshops etc. er internasjonale forum hvor graffitimalere kan se hverandres arbeider, diskutere og hente inspirasjon. Ulike musikkformer, samt Hip hop kulturen, står ofte i sterke relasjoner med graffitimiljøene.

Tekst: Nelly Malmanger

Graffiti laget i sjablongteknikk, også kalt stensil. Funnet på en vegg sentralt i Stavanger. Foto: Nelly Malmanger

Utsnitt av den 50 meter lange graffitiveggen i Geoparken, Stavanger. Parken er tegnet av arkitektene Helen&Hard AS. Foto-Emilie Ashley-Helen&Hard AS