Under huden på de gamle mesterne på Christiania Friakademi

Nedre Slottsgate ved Akershus festning i Oslo ligger Christiania Friakademi. Her lærer en engasjert Jan-Cato Bøttger sine elever det han kaller "den klassiske metoden". Bøttger startet skolen i 2002 og har både elever som kommer "rett fra gata", masterstudenter fra kunsthøyskolen, arkitekter og animatører som har behov for å komplettere sin utdanning. Den kunnskapen som Bøttger bærer finner du nemlig ikke på noen andre kunstneriske utdanningsinstitusjoner.

"Det vidunderlige"

Bøttger gikk i sin tid på Akademiet i Oslo og forteller at han var veldig opptatt av den norske billedkunstneren Bjarne Næss.
- Når man ser på arbeidene til de store kunstnerne, ser man at de har noen grep som studentene deres ikke har. Næss hadde faktisk dette grepet som ingen av lærerne hans hadde - og det var jeg veldig fascinert av. Da jeg begynte på Akademiet, ville jeg finne ut hva dette var. I den siste aktstudien før semesterslutt skjedde det vidunderlige. Endelig fikk jeg tak i de høyfaglige, eksepsjonelle billedkvalitetene som Bjarne Næss og Michelangelo var i besittelse av, og som jeg hadde vært på jakt etter i 12 år. Men jeg kunne ikke forstå nøyaktig hva jeg hadde fått til, forteller Bøttger.
Det forsto heller ikke professoren, som da han så det ferdige bildet, spontant utbrøt: "Hvilket rom du har fått i akten, Bøttger!" Etter dette gjennombruddet kjøpte Bøttger to store poser med mat, gikk hjem, låste døren på hybelen sin - og tegnet 18-22 timer i døgnet i tre fulle uker.
- Jeg tegnet 486 studier av den samme akten hvorav hver eneste var en millimeter annerledes enn den andre. Til slutt satt jeg igjen med gull. Da hadde jeg gjennom analysearbeidet løst koden og avdekket de skjulte og tapte metodene som høyklassikerne Leonardo, Michelangelo og Bjarne Næss arbeidet ut ifra, og som ligger til grunn for de eksepsjonelle, høyfaglige kvaliteter som kommer til uttrykk i deres arbeider.

Skjulte koder

Bøttger sier at mange tror Michelangelos genialitet ligger det i anatomiske. Han forteller at de store mesterne som nettopp Michelangelo, Leonardo og Raphael hadde en rekke assi-stenter, hvis oppgave var å kopiere mesterens verker på best mulig måte, det samme vi ser hos Nerdrum-skolen. Men mesterne oppga ikke kodene slik at assistentene kunne konkurrere med dem i dyktighet. Fagkyndighet ble holdt skjult, mens Bøttger påpeker at dette er en kunnskap som bør være tilgjengelig for kunststudenter. Han forteller at det nå bare er Christiania Friakademi som gir undervisning i den teoretiske forståelsen av disse kodene.
- Studentene her må være glassklart bevisste på de ulike billedbyggende kvalitetene som det grafiske, maleriske og skulpturale – og eksperimentere med alle disse uttrykkene. Jeg kaller denne skolen for en redningsoperasjon for tegnefaget. For noen år siden ble det holdt et møte i Tegnerforbundet hvor tegning faktisk ble nedgradert til skisseunderlag for kunstneriske ideer. Dette kom svært overraskende på Tegnerforbundet. I realiteten er hele tegnefaget nedprioritert i kunstfaglig sammenheng i Norge. Intensjonen med denne skolen er å bevare den faglige kunnskapen og tradisjonen, sier Bøttger.

Felles billedgrammatikk

Bøttger har utviklet en metodelære som skiller seg radikalt fra undervisningsopplegget ved andre kunstskoler. Han baserer undervisningen på det han beskriver som den underliggende usynlige og abstrakte billedgrammatikken som bygger opp formen i et motiv, og ikke den ytre stilarten.
- For den ukyndige er det en enorm forskjell mellom Picasso og Rembrandt, men for den kyndige er det overhodet ingen forskjell. Det finnes en absolutt fellesnevner i bruken av billedgrammatikk, forklarer Bøttger. Han forteller at stikkordet er at alle kunstnere er forskjellige, men de baserer seg på en felles billedgrammatikk. Det som er slående med arbeidene til studentene ved Christiania Friakademi er nettopp mangfoldet. Noen har et klart figurativt formspråk, mens andre abstraherer og nærmer seg en kubistisk oppløsning av form. Men før det personlige uttrykket vektlegges hos studentene, må alle gå gjennom et stramt og strukturert studieopplegg med mange nivåer for å lære de klassiske kodene og metodene.
- Studentene går fra faglig fordypning til en individuasjonsprosess hvor de utvikler kunstnerisk identitet. Studenten blir satt på en prosess som baseres på total fordypning gjennom å tegne samme tegning 30-50 ganger. Vi er alle bærere av forskjellige svar, og som lærer må man ha en intuitiv evne til å fange opp nettopp det. Jeg følger sporene og leser hele prosessen i et arbeid - og det kan jeg fordi jeg har en metode. Jeg avslører koder, poengterer Bøttger.

Den klassiske koden

Studentene ved Christiania Friakademi lærer å dekomponere det visuelle inntrykket for så å gjenoppbygge det. Bøttgers intensjon med å gi studentene sine en grundig tegneundervisning basert på presisjon er ikke at arbeidene deres nødvendigvis skal likne på de gamle mesterne, men de skal gjenskape viriliteten, den rytmiske turbulensen og dynamikken hos de gamle mesterne. Bøttger trekker frem en klassisk akt han selv har tegnet for å eksemplifisere hva han mener med "den klassiske koden" i praksis.
- Nå skal jeg vise deg noe som er usynlig hvis du ikke vet hva du skal se etter, sier han - og har helt rett. Det Bøttger peker på i akt-tegningen er at kroppen faktisk er brettet ut i flater og forklart fra fire forskjellige vinkler - samtidig. Tre hovedbegrep Bøttger trekker frem er indre og ytre kontrapunktering, og manipulasjon. - Du ser at det ene benet er foran, samtidig som det er bak det andre benet. Dette er slik høyklassikerne tegnet. Disse kodene og de skjulte metodene er det jeg fant ut. Det er faktisk ingenting i denne tegningen som er riktig. Alt er manipulasjon, men det ser riktig ut. Folk er vant til å tro at Michelangelos fantastiske akter kun skyldes hans inngående kunnskap om anatomi. Ut ifra mine studier har jeg funnet ut at dette ikke stemmer. Det er etter min mening ikke der det ligger i det hele tatt, sier Bøttger.

Innvendige spiraler

Studentene ved Christiania Friakademi skal kunne bygge opp et portrett innenfra. De fleste som har besøkt en kunstskole, har sikkert sett et såkalt fasetthode. Pensum på de fleste kunstskoler er å tegne dette fasetthodet for å se de ulike planene et ansikt et bygd opp av. Bøttger har videreutviklet denne metoden og rettet den mot en høyklassisk fortolkning av motivet. Det finnes ikke et eneste fasetthode på Christiania Friakademi, men studentene lærer likevel å konstruere et ansikt ut fra kuber. Gjennom analytisk tegning av spiraler som er konstruert av kuber, bygger studentene opp ansiktet innenfra nærmest som et 3d tegneprogram på PC.
- Konturer alene sier ikke særlig mye om oppbyggingen av form, volum og rom og rommet i figuren. For en tegner er veien til Helvete brolagt med konturer! Konturer er krykker, sier Bøttger engasjert. Det er dette nivået du finner hos de gamle mesterne.

Engasjement

Studentene ved Friakademiet får en undervisning med andre grep og metoder enn på andre kunstskoler. - Når jeg kommer inn i undervisningsrommet vet jeg aldri hva jeg skal gjøre. Jeg bestemte meg for lenge siden for at jeg aldri skulle forberede meg til en time, men den kunnskapen jeg har, må være tilgjengelig. På den måten blir undervisningen veldig spontan, engasjert, dynamisk, intuitiv og inspirert - med trøkk, forklarer Bøttger.

Faglig bevaring

Christiania Friakademis pensum er samlet i seks permer. De slitte permene består av studenttegninger som illustrerer de ulike prosessene Bøttger vektlegger. Han forteller at han ikke kan sende elevene sine andre steder fordi det ikke finnes noen andre som besitter denne kunnskapen. Derfor utdanner han sine egne lærere innad på skolen. Assistentlærerne er hans tidligere studenter.
Frode Mikal Lillesund er utdannet skulptør, tegner og maler ved Kunsthøgskolen i Oslo. I tillegg til å være profesjonell skulptør, jobber han som lærer ved Christiania Friakademi i perioder. Da han studerte ved kunsthøyskolen søkte han spesialkompetanse hos Jan-Cato Bøttger.
- Jeg brukte lærerne på Kunsthøgskolen for alt de var verdt, men da de ikke hadde mer å gi, gikk jeg til Bøttger. Han skiller seg ut i forhold til en uutømmelig kunnskapsmengde. Selv om han ikke nødvendigvis underviser i skulptur, benytter han ord og begreper som jeg kan overføre til mitt medium, forteller Lillesund. Figurative samtidskunstnere kan bli oppfattet som om de motsetter seg utvikling og fremgang ved å forherlige fortiden og nekte for at de faktisk lever i en tid med mobiltelefoner og plastikkposer.
- Christiania Friakademi underviser faglige tradisjoner som er universelle. Det er ikke snakk om å lengte tilbake til en svunnen tid som ser fin ut på bilder, avslutter Lillesund.

Tekst: Cecilie Tyri Holt