Sergei Bugaev-Afrika - russisk multikunstner

Legenden forteller at bestefaren hans kom fra Afrika til Russland som slave, men raskt avanserte til å bli en av tsarens favoritter. Og da unggutten Sergei, ankom Leningrad fra fødebyen Novorossiysk ved Svartehavet, ble han raskt til ”afrikaneren”. Med stolthet hevder han at nettopp evnen til ny og annerledes forståelse av språk og uttrykksformer kommer fra de afrikanske røttene. Sine sosialpolitiske meninger og utsagn formulerer han med suksess gjennom billedkunst, musikk og skuespill, video presentasjoner og installasjoner – klart og uten blygsel.
I 1987 medvirket Afrika i den russiske avant garde-filmen ”ASSA”. For prosjektet ”Krimania” (1993) oppholdt han seg tre uker i et mentalsykehus på Krim og avsluttet med en utstilling for pasienter og personale. Arbeidet, som fokuserte på den kollektive kontra den individuelle identiteten i landet etter Sovjetunionens fall, fikk senere stor oppmerksomhet under utstillingen på MAK – det store kunstmuseet i Wien. Tittelen var ”Krimania: Ikoner, Monumenter, Mazáfaka”.

Sovjetunionens store afasi

Afrikas rolle, som gründer og redaktør av det eksperimentelle psykologi-magasinet Kabinet, viser interessen for tegn og ord, deres tydning og betydning. Dette kommer klart til uttrykk i serien Aphazia, som vi her konsentrerer oss om. Avledet av ordet afasi, ”mangel på evne til å uttrykke seg gjennom ord”. ”The Great Aphazia” er hva kunstneren mener kjennetegnet sovjetstyret de siste årene. Man kjempet for å beholde makten gjennom tom retorikk. Ville holde landet stabilt gjennom en illusjon bygget på slagord - uten virkelig kommunikasjon. Ordene hadde mistet sin sanne mening. Med sine uttrykksfulle tekstilbannere snur kunstneren opp ned på de gamle, politiske slagordene. Tråkker frekt og freidig inn i tabubelagt område - hjemlandets politiske historie. Håner og harselerer på det mest brutale. Særdeles hardt går det ut over herrene Stalin og Lenin.

Ironiske detaljer

På en fane lar kunstneren, for eksempel, de to politiske ”heltene” møte vår tids internasjonale ”helt” Donald Duck og hans russiske tegneseriefetter Neznaika (som betyr ”vit-ingenting”). Et annet motiv lar flervingede, himmelske vesener skule olmt på dem. Men de to ser like stramme ut som før – om en litt blasse - blant gylne eikekvister og røde silkebånd. Likevel merker vi tydelig hvordan portrettene (eller hodene) er revet ut av sin trygge sammenheng og opphengt av to groteske, nakne figurer. Er det den avslørende sannheten de har møtt? Skjellettene til høyre i bildet kan være med på å understreke det.
Riktignok blåser en ny vind over det russiske kontinentet. Enkelte detaljer forblir likevel de samme. Sergei Bugaev-Afrika har nemlig fått laget sine flotte bannere på den samme fabrikken, hvor statens politiske faner tidligere ble produsert! Skjebnens ironi, kalles det - når de samme kvinnene sitter ved de samme maskinene og syr med samme gulltråd på den samme billige, purpurfargede fløyelen! Stilen er uendret - men innholdet er provoserende ”speilvendt”.

Den 42-årige, russiske multikunstneren Sergei Bugaev-Afrika bor og arbeider henholdsvis i St. Petersburg, Miami og New York. Han representerte Russland på den 48nde Biennalen i Venezia i 1999. Arbeidene hans har vært vist i Amsterdam, St. Petersburg, Wien, Helsinki, Toronto, New York – dessuten England og India - og en rekke andre steder i verden.

Tekst Aase Rostad

Bilder fra Galerie Forsblom i Helsinki, Finland

“Aphazia – Aphazia” (Afasi – manglende evne til å uttrykke seg med ord) 1958/1995, maskinbrodert banner, 111 x 137 cm. De gamle (og nå blasse) Sovjetherskerne Stalin og Lenin holdes her oppe av verdens kanskje mest kjente figur Donald Duck - og Nezaika (Donalds russiske ”fetter”). På motsatt side lyser ledernes skranglete skjeletter mot blodrød grunn.
“Fuck this shit” 1924/1994, maskinbroderi på elegant, vinrødt fløyelsbanner 130 x 165 cm. Fantasi omkring det tomme ”ansiktet” som dannes av hammer/sigd motivet med unaturlige, glassaktige øyne.