Mustafa Ali - en kulturinstitusjon i Damaskus

Planlegger og organiserer. Samler og skaper stemning. Etter gårsdagens vellykkede friluftkonsert, med musikere og program fra 5 ulike land i Midtøsten, åpnet i dag gammel venn og kollega, Abdel-Kader Azzouz’s bildeutstilling. ”… og i morgen har vi feiende brasiliansk aften!”, informerer Mr. Ali i forbifarten.

Bak murene i gamlebyen

Det meste av Mustafa Alis liv synes å foregå innenfor den uunnselige porten et sted i gamlebyens virvar av trange smug. Her - innenfor i lyset - rundt en fliselagt hageplass med springvann og frodige appelsintrær – ligger atelier og kontorer. Etter klassisk, syrisk planløsning, har alle rom inngang fra atriet. Bare ”divanen” åpner seg helt veggløs mot hagen - ideell som liten scene. Til høyre permanent presentasjon av Mustafa’s egen kunst. Til venstre hans private kontor med høye, buete vinduer og vakkert og velbrukt flisegulv. Egendesignede møbler: Stort, moderne skrivebord med glassplate og sjarmerende stoler i metall. Omkring står flere smale, mannshøye skap i eksotisk tre - smykket med små figurer og ’mynter’ i bronse.

Valnøtt og bronse

Kombinasjonen av tre og metall går stadig igjen i Mustafa’s arbeider. Hvor har han alle disse verdige, gamle trestammene fra, som han bruker så flittig både i skulpturer og designmøbler? ”Tidligere var Damascus som et paradis”, begynner han, ”omgitt av en skog av valnøttrær. Treet ble brukt til bygging, osv. Men det ble hugget for mye. Der hvor vi i dag har veier og hus, var det en gang grønt og flott.” Etter en liten pause legger han til med et vemodig smil: ”Byen var vakker som en kvinnekropp. Jeg blir så trist når en stor trekropp legges ned.” Derfor begynte han ’å samle på tre’ – lagre stammer og stubber i stor skala. ”Kanskje jeg kan lage noe av det en gang, tenkte jeg. Mye av det trevirket jeg arbeider med i dag – har ligget i 20 år! De første kombinerte arbeidene mine ble til i årene 1990-94."

Kunstner – ikke forretningsmann

Mustafa Ali har en forkjærlighet for plastiske uttrykk. Hans har skapt følsomme skulpturer i marmor, bronse og terrakotta. Og de gamle trestubber får ofte virke helt eller delvis i sin originale form. En hyllest til naturen, som ikke lenger omgir byen.
Mustafa Ali er langt mer enn utøvende kunstner - men også gallerist med sterkt sosialt engasjement. ”Jeg er ingen businessman, bare en kunstner med mange ansatte!”, understreker han leende og begynner å fortelle om stiftelsen, ’Foundation for The Arts, Mustafa Ali - grunnlagt i 2004. ”For å hjelpe andre kunstnere frem, spesielt de unge – og alle slags kunstnere”, sier han. Nonprofit organisasjonen samarbeider med en annen internasjonal stiftelse - aktiv blant annet i USA; Italia og Tyskland. Oppvurdering av det forlatte og forfalne jødiske kvarteret i gamlebyen, hvor han holder til, er et annet sosialt tiltak han brenner for. ”Ingen kjente området”, forteller Mustafa, som så muligheten til å endre det - skaffe arbeidsplasser og boliger til andre kunstnere. ”Nå restaurerer vi ustoppelig! Og folk sloss om å få flytte inn!”

Tekst: Aase Rostad
portrettfoto tatt av Aase Rostad
Bilde fra kunstneren