Gerd Frantzsen - En fornemmelse av lys
Gerd Frantzsen - En fornemmelse av lys
Gerd Frantzsen maler bilder med utgangspunkt i sin egen barndom. Hun elsker maleriet men lager collager for å holde leken i live.
Før jeg kom opp i atelieret hadde jeg sett et utvalg av bildene på nettet. De imponerte allerede da med en lysende vakker koloritt. Men det er først når man står ansikt til ansikt med maleriene til Gerd Frantzsen at de tusenvis av fargesjatteringer og detaljer kommer til sin rett. Maleriene er bygget opp ved hjelp av lag på lag med maling, skraping og tegning. De siste årene også med innslag av collage. Komposisjonsmessig består de av abstrakte og figurative fargefelt. Paletten går fra de lyseste pasteller til dype mørke toner. Lyse flater mot mørke, brede penselstrøk mot tynne skjøre linjer, ru tekstur mot glatt, og tyntflytende farger som gjennomstrømmes av lys satt opp mot kompakte fargefelt er noen av de mange kontrastene som kunstneren bruker for å gi maleriene balanse, samtidig som hun tilfører dem spenning.
- Bildene mine handler veldig mye om minner, og oppveksten i Nord-Norge er knyttet til mye lys, så akkurat det med farger og lys, forteller hun, har jeg en sterk fornemmelse av.
Frem fra de abstrakte fargefeltene springer det mer eller mindre klare menneskefigurer. Som oftest jenter i ulike aldre. Noen ganger virker de som de er i ferd med å viskes ut, andre ganger kan man formelig se hvordan de er i ferd med å bli klarere. Som på et fotografi i ferd med å bli fremkalt.
Gerd forteller da også at utgangspunktet for figurene var ofte sort-hvitt negativer fra barndommen. Men hun understreker at selv om det formale er det sentrale, er det også viktig å gi figurene form.
- Farger, lys, tekstur og mønstre inspirerer meg, og passer figurene inn så er det fint. Men det er helheten og prosessen som er det viktigste.
- Egentlig, fortsetter hun tankefullt, har disse menneskefigurene vandret med meg siden før jeg begynte å male. Jeg har tegnet hele livet. Så det å gi tingene form, har alltid opptatt meg. Jeg tegner også i maleriene. Jeg jobber ganske flytende med fargene og bruker tegningen til å stramme opp figurene og skrape frem konturer.
- Hvor lenge har du et bilde i arbeid?
- Det varierer veldig. Men gjerne i flere måneder. Teknikken med mange tynne lag med oljemaling tar tid, forteller hun. Hvert lag skal tørke før et nytt kan legges. Så i dag er det vel egentlig litt gammeldags å male med ojle, ler hun skjelmsk.
- Det har noe med tid å gjøre, at alt skal gå så fort, og at man skal være så resultat-orientert. Selv nekter hun å bli presset til å produsere. Men hun jobber jevnt og trutt, og i det hyggelige loftsatelieret på Bryggen i Bergen står og henger maleriene på rekke og rad langs veggene. Noen er ferdige, men de fleste er under arbeid. Hun forteller at hun også gjør alt forarbeidet selv, fra å spikre rammen til å strekke lerretet. De siste årene har hun begrenset utstillingsvirksomheten til en i året. I sommer stiller hun ut på Hamarøy Galleri, på Hamarøy i Nordland, i forbindelse med Hamsun-jubileet. Utstillingen åpnet 26. juni, varte til 9. august.
Vi snakker om Hamsun og Nord-Norge. - Jeg opplever det som et helt annet land, sier hun om landsdelen hun er født og oppvokst i. Gerd har også reist mye til fjernere strøk. Blant annet til Asia, hvor hun har stilt ut både i Thailand, Malaysia og Vietnam. Det er ofte på reisene hun har funnet inspirasjon. Når vi spør om kunstnere hun føler slektskap med, er det de tyske ekspresjonistene hun først nevner.
- Under akademitiden var jeg opptatt av å finne kvinnelige forbilder og oppdaget blant annet bildene til tyske Paula Modersohn Becker og portugisisk-engelske Paula Rego. Begge hadde sterke personlige historier som preger kunsten deres.
Når vi kommer inn på tematikken i hennes egne malerier gir hun oss tre stikkord: minner, en fornemmelse og en påminnelse.
- For i våre liv, sier Gerd, har alle en felles erfaring og det meste av den ligger i barndommen. Slipper man taket i den så mister man noe av seg selv. Som kunstner har hun ikke råd til det, og derfor kommer hun stadig tilbake til barndommen.
Inspirasjonen kommer fra flere hold, forteller hun. - Jeg tar utgangspunkt i det erfarte. For meg er ærlighet veldig viktig, sier hun bestemt. Uten at Gerd selv trekker direkte linjer mellom sin barndom og figurene i bildene, er det nærliggende å tenke på sammenhengen mellom hennes beskrivelse av seg selv som "et barn som var mye alene og følte at jeg ikke ble sett", og hvordan barna i maleriene fremtrer som innadvendte og isolerte. Noen ganger fremtrer de som nærmest gjennomsiktige. Som skjøre gjennomlyste porselensfigurer. Den samme effekten finner vi blant annet igjen i maleriene "Se min kjole", og det vakre "På en benk" hvor de tre jentefigurene nesten glir i ett med omgivelsene. Akkurat dette bildet, forteller hun, har jeg hørt at noen har assosiert med døden, uten at hun selv bevisst tenkte på døden da hun malte det. Men, som hun sier, hun opplevde tidlig å miste noen av sine aller nærmeste, og da ble plutselig livet alvorlig, altfor tidlig.
Men barndommen er også kilden til en annen type minner. Av det mer rosenrøde slaget. Og disse har Gerd levendegjort i form av collager bestående av naive komposisjoner fra barndommens eventyrverden med dukker, bamser og engler. Collage-formatet understreker det lekende elementet i disse motivene. Og det er nettopp leken, det å våge å gi slipp og finne tilbake til det lekende i oss voksne som er drivkraften bak disse små kunstverkene som ligger linet opp på bordet i atelieret.
- Jeg er først og fremst maler og føler en veldig sterk kjærlighet til maleriet. Jeg følte det som helt fantastisk da jeg begynte å male, det var som en helt ny verden som åpnet seg for meg, en slags bejaende frihet, sier Gerd.
Men, forklarer hun videre, denne lekende skaperkraften som gir kunstneren mot til å gi slipp kan det være vanskelig å holde intakt når man kommer ut fra akademiet og møter den virkelige verden, med gallerister, press og forventninger. Og i dette jaget som oppstår mister man ofte evnen til å leke og motet til å gi slipp, fordi man kan bli så resultatorientert.
Collagene fungerer derfor som en slags tankefull lek. Inspirasjonen som satte henne i gang, forteller hun, kom fra flere ulike hold. Blant annet fra USA hvor collage er et fullverdig kunstuttrykk. Og material hadde hun rikelig av:
- Jeg er en typisk samler, som samler på alt fra knapper, blonder, fint papir og gammelt håndarbeid. Boken Rosene er Røde av Åse Enerstvedt, om gamle minnebøker fra helt tilbake til 1700-tallet, ga henne det endelige puffet, og på utstillingen i Galleri Parken i Bergen høsten 2008 viste hun for første gang noen av collagene, som også inkluderer vers som mange av oss -og generasjoner før oss- har hatt i minnebøkene.
- Noen av dem er jo ganske absurde, sier hun og ler, mens hun leser et av dem høyt.
Stor er verden
Stor er ferden
Lykke til
i livets spill
pikelill.
Tekst Nelly Malmanger
Foto fra kunstneren