Sverre Koren Bjertnæs: postkort fra helvete

Forrige

Neste

Av Tekst og foto: Fredrik Drevon .

Maler Sverre Koren Bjertnæs skildrer skjønnheten i det forgjengelige, og storheten i det tragiske. Fra juni til september viser Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø den til nå største utstillingen av Sverre Bjertnæs' malerier. Utstillingen er en oppsummering av Bjertnæs' vidtfavnende kunstproduksjon.

Publikum vil dessuten få se noen nye malerier som ikke tidligere er vist. Ifølge Knut Ljøgodt, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, har Bjertnæs til tross for sin unge alder markert seg som en av vår tids fremste malere i Norge, og en fornyer av den figurative kunsten.

Vi møter den velkledde og reflekterte maleren på Galleri K, hans base i Oslo.

Når bestemte du deg for å bli kunstner? Tidlig. Jeg begynte å gå i lære hos skulptør og maler Tore Bjørn Skjølsvik i Trondheim fra 11-års alderen, og ble støttet hjemmefra. Moren min er keramiker. I denne tiden drev jeg mye med en slags impresjonistisk friluftsmaleri.

Nerdrum-tiden

Etter ett år på videregående skole droppet Bjertnæs ut og dro til Oslo for å studere under Odd Nerdrum. Det var Nerdrums entusiasme og energi som gjorde mest inntrykk:

- Han var generøs som lot meg bo hos ham gratis i to år. Det var en fantastisk tid i et miljø med høy arbeidsmoral og gode diskusjoner om kunst.

Bjertnæs nøler ikke med å hevde at Odd Nerdrum er vår mest betydelige kunstner. Nerdrums kitsch-begrep er også noe han delvis sympatiserer med.

- Det handler om at kunstneren skal være ansvarlig for sitt eget verk. Jeg er selv en gammeldags kunstner i den forstand at jeg tror på et sterkt kunstnerisk subjekt.

Likevel ønsker ikke Bjertnæs å skjønnmale Nerdrum-kretsen.

- Miljøet var lukket rundt en underbevisst kodeks. Det ble mye Caravaggio, Rembrandt og klassisk musikk. Rockemusikk var ikke naturlig å høre på der.

Likdeler og humanisme

Bjertnæs ble tatt opp ved Kunstakademiet i Oslo i 1995, og der laget han det han kaller sine første ordentlige malerier, nemlig studier av likdeler. Akademiet fyller hundre år i år, og Bjertnæs er representert med to pubertetsmotiver i jubileumsboken. Modellene er barna til hans tidligere kone Unni Askeland.

- Fjortisperioden har mye idealisme. Jeg ønsket å fremstille en gjeng tenåringer slik de så seg selv, og jobbet med dem over flere år. Ved å bruke maktspråket i den klassiske figurasjonen kunne jeg gi dem en kunsthistorisk identitet.

Føler du et press fra markedet om å levere en bestemt type bilder? Nei, men malere for 30 år siden opplevde et slikt press. Da måtte man ha en signatur. Slik er det ikke lenger. Jeg har prøvd å unngå å få en kunstnerisk håndskrift. Det begynner alltid med mening, og så gir formen seg selv. Mine formale grep er i forandring hele tiden

Kunstnermyten

Et hovedtema hos Bjertnæs er problematisering av kunstnerrollen. Få norske kunstnere har så til de grader levd opp til kunstnermyten som Bjertnæs.

- I billedkunst, i motsetning til i litteraturen, knyttes subjektet automatisk til verket. Jeg bruker ting fra mitt eget liv, men uten å gjøre det til et terapeutisk prosjekt

Bjertnæs' siste bildeserie, The Mass of Thomas 1-3, handler ifølge ham selv om å komme ute av narsissismen som rusmisbruk fører til.

- Lerretet på åkeren i det første bildet er omgitt av skjønnhet. Det er problematisk å være narsi-ssistisk og samtidig gi av seg selv. Man blir uspiselig.

Dunkel søndag

Den bærende referansen i alle tre bildene er låta Gloomy Sunday, som ble gjort berømt av Billie Holiday i 1941 og handler om selvmord. Låta skal ha dukket opp i flere selvmordsbrev. Mannen bak melodien, Rezsö Seress, begikk selvmord i 1968.

- Jeg er opptatt av patos og historier, sier Bjertnæs og legger til at han er forundret over hvordan ting som ikke er provoserende i samfunnet provoserer i kunstrommet. Det er en utbredt oppfatning at kunsten er mer radikal enn samfunnet forøvrig. Det stemmer ikke.

- Unni Askeland stilte en gang ut en marsipanskulptur av seg selv i full størrelse, og inviterte publikum til å spise. Blir man sulten av å være stjerne?

- Jeg vet ikke hva slags posisjon vi har i offentligheten, men jeg synes skulpturen hennes var en god idé. Unni har inntatt en mer oppriktig rolle enn mange andre samtidskunstnere.

- Kan du tenke deg å jobbe ved Akademiet selv en dag?

- Ja, jeg har allerede hatt gjesteundervisning der, og jeg har en elev i lære hos meg nå som skal stille ut til høsten, sier Bjertnæs og fyrer opp sin fjerde røyk inne på galleriet. Kunstnermyten lever videre.

Akademiet. 28. mai 1909 vedtok Stortinget med 54 mot 53 stemmer å opprette et Akademi for malere og billedhuggere. Praktboken Akademiet. Kunstakademiet i Oslo 1909-2009, av Åse Markussen, ble utgitt i anledning jubileumsutstillingen på Museet for Samtidskunst, 12/6 - 29/11. Sverre Koren Bjertnæs er blant de få elevene hvis verk er gjengitt i boken.

Sverre Koren Bjertnæs (f. 1976) er fra Trondheim, og regnes som en fornyer av den figurative kunsten. Elev hos Odd Nerdrum 1993-95. Studerte ved Kunstakademiet i Oslo 1995-99 og Dutch Art Institute 2002-04. Utstillingen i Tromsø er hans tiende separatutstilling. Innkjøpt av bl. a. Nordnorsk Kunstmuseum, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum og St. Olavs Hospital. Var med på å starte Galleri 7011 i Trondheim og på Vestfossen. Bosatt på Kløfta utenfor Oslo. Gift med billedkunster Unni Askeland. Utstillingen på NNKM varer fra 20/5 - 20/11.