Anmeldelse utstilling - Leonard Richards

Nattmaleren ser TV

Leonard Richard vant over skeptikerne, meg selv inkludert: Sjelden er det vist en mer overbevisende og helstøpt maleriutstilling innenfor den realistiske tradisjon i norsk kunst. Maleriene og tegningene er simpelthen overveldende gode. De er detaljerte og innholdsrike. De har en følsomhet for form og farge som etterlater de færreste uberørt. Og de forteller historier.
Ikke minst er maleriene montert med en sans for arkitektonisk dramaturgi som få gjør ham etter. Ved å utstyre maleriene med virkelig overdimensjonerte rammer understreker og fremhever han rektangelets autoritet. Det krever også at innholdet innenfor rammene er overbevisende. Hvis ikke ville bildene virkelig falt til jorden. Bildene bæres av en idémessig overlegenhet som eksponerer stor nysgjerrighet, tvil og tro. Ikke «tro» i en religiøs forstand, men en tvetydighet som bærer et spenningsnivå det er enkelt å forstå og vanskelig å bli klok på. Utstillingens hovedverk er to versjoner av «Ryggvendt figur i nattlig interiør». Disse er varianter av Richards selvbiografiske mesterstykke «Nattmaleren» (2003-04). I «Nattmaleren» sitter en mannsperson foran et staffeli i et lampebelyst rom. I de to nye variantene er staffeliet byttet ut med en TV. På det første maleriet vi møter er det et Disney-motiv på skjermen. På «Ryggvendt figur i nattlig interiør II» er det et motiv fra konsentrasjonsleiren Dachau.
Ikke bare er det ironisk at Richards maler har gått over til å se på TV. Man kunne sagt at det ligger en resignasjon i dette, at kunstneren har gitt opp og gir seg over til populærkulturen. Men ved valget av motiv på de to TV-skjermene kommer han tilbake til den røde tråden gjennom hele kunstnerskapet, nemlig det traumatiske forholdet til 2. verdenskrig. I et konsentrat kan vi si at mannen som er født fire dager etter frigjøringen i 1945 lager bilder som forsøker å forstå hva det var foreldregenerasjonen opplevde som var så sterkt at de ikke greide å snakke om det.
Fordelen er at Leonard Richard ikke bare ser bakover. Festspillutstillingen peker også fremover. I maleriet «Telemark II» viser han nye veier. Han er ikke ferdig ennå.

Leonard Richard:
«Festspillutstillingen»
Bergen kunsthall, Bergen
21/5 – 23/8 2009

Tekst Lars Elton
Foto: Haugar Vestfold kunstmuseum