Karen Bit Vejle - Med saksen som pensel

Nå er det mulig å stifte et nærmere bekjentskap med danske Karen Bit Vejle, en av Europas få Psaligrafer. I Norden står hun definitivt i særklasse som papirklipper på et høyt kunstnerisk nivå. Psaligrafi betyr ordrett kunsten å tegne eller male med saks. Med saksen som pensel har Bit visualisert frem en magisk verden av symboler fauna og musikk, en detaljert ornamentikk av ypperste klasse. Små papirklipp av snøkrystaller er velkjent for de fleste av oss. Saks og papir er ikke noen uvanlig materialbruk, men Bit har en egen evne til å bringe ideen om de tradisjonelle forestillingene om papirklipp langt bort, som til grensebrytende gigantiske papirklipp av musikkstykker.

Hvorfor papirklipp?

Bit begynte som barn flest med å klippe snøkrystaller i førjulstiden. Men det var først som 16-åring at Bits livsprosjekt startet for alvor. I Tivoli i København fikk hun øye på en mann som klippet papir med motiver hun aldri hadde sett før. Bit ble så betatt at hun dro rett hjem for å klippe. Etter opplevelsen i Tivoli har hun simpelthen ikke greid å legge saksen fra seg. Gang på gang har hun latt seg fascinere av papirklippets uforutsigbarhet:
- Hver eneste gang jeg åpner et klipp føler jeg den samme spenning som da jeg som liten åpnet mine første klipp. Hvordan mon det ser ut?
- Har jeg klart å klippe det jeg hadde i hodet mitt? Det er like spennende hver gang – som å pakke opp en spennende gave – et lite papirklippeeventyr hver gang.”
Bit er selvlært. Det finnes ingen formell utdannelse i Psaligrafi. Kunstneren bruker ikke skisser, derfor er klippene særdeles godt gjennomtenkte. Psaligrafi krever høy konsentrasjon og tålmodighet. Papiret brettes opp til flere ganger, hun ser motivet for seg i hodet og går rett på med en helt vanlig broderisaks. Med en etter hvert rendyrket teknisk fortreffelighet står Bit klippefast i en håndverkstradisjon hvor papirklippene kan karakteriseres som ornamentalt kunsthåndverk innen et svært høyt nivå. Hjemme i kunstnerens leilighet i Trondheim har papirklippene ligget gjemt under gulvteppene, inntil i dag – et foreløpig livsverk gjennom mer enn 30 år. Da klippene etter hvert utviklet seg til mer avanserte kunstverk i stort format var det mest praktiske stedet å bevare de skjøre papirene nettopp på gulvet. For tre år siden fikk en kollega øye på klippene som lå oppbevart under gulvteppene og mente at de absolutt måtte bli synlige.
Og endelig er det mulig å oppleve papirklipp verden aldri har sett maken til! Debutanten er høyaktuell med vandrerutstillingen Med saksen som pensel som for tiden blir vist på Blaafarveværket. I den anledning arrangeres det også et eksklusiv klippekurs den 26.-28. juni, hvor kunstneren selv gir en innføring i klippekunsten. Bit er også aktuell med spesialdesignet papirklipp som er overført til dåpspledd produsert for Nidarosdomen, tekstiler vevd av Rørostweed og servise for Porsgrunn Porselen. Hun har også designet coveret til Åge Aleksandersens samle-CD som ble lansert i mars.

Historikk

Den kunstformen Bit behersker har røtter tilbake til Kina for mer enn 2000 år tilbake. Nærmest enerådende på sitt felt representerer Bit en videreføring av en eldgammel kinesisk kunstform, men med et eget personlig uttrykk, en total nyskapning av en 2000 år gammel tradisjon. De visuelt fengslende papirklippene har nå fått en helt ny status. Papirklipp som kunstform har fått liten oppmerksomhet i kunsthistorien, og Bits klipp er skjellsettende for gjenoppdagelsen av psaligrafiens kunst i Norden. Papirklippekunsten har sterk forankring til Bits fødeland Danmark. Den danske eventyrdikteren H.C. Andersen var en dyktig Psaligraf og betegnes som samtidens mest kjente papirklipper i Skandinavia. I Danmark har man også en sterk tradisjon med å klippe såkalte gækkebrev. Ordet ”gække” betyr snøklokke. Som de fleste danske barn elsket Bit å klippe gækkebrev. Det lille papirklippet med et vers ble sendt på våren når snøklokkene blomstret, til den man var begeistret for.

Klipper musikk

I Bits univers er særlig musikk et sentralt tema. Hun er genuint opptatt av musikk. Under klippingen akkompagneres saksen av alt fra Åge Aleksandersen til Mozart, Bach og Sjostakovitsj. Hun kopler elegant musikken med en høyt utviklet teknikk som bidrar til vår opplevelse av klippene som musikkstykker, hvor papirklippets symmetri gir gjenklang i musikkstykkenes repetisjoner. Bits ubetingede kjærlighet til papirklippingen uttrykkes i særdeleshet gjennom det ambisiøse musikkstykket Sjostakovitsj` pianotrio, et gigantisk papirklipp på 5 meter, betegnet som et av verdens største psaligrafiske verk. Det monumentale bestillingsverket bærer tittelen Den femte årstid og er både en figurativ og nonfigurativ assosiasjon over Dimitrij Sjostakovitsj musikkstykke fra 1923. Bit har klippet komposisjonen med tanke på historien om den russiske komponistens første forelskelse, da han som 17-åring tilbrakte sommeren ved Svartehavet.

Terapi

- Mitt hjerte og min sjel hviler når jeg har saksen i hånden(…)
Bits ord er betegnende for kunstnerens egen opplevelse av papirklippingens terapeutiske funksjon. Et av Bits klipp bærer tittelen ME, og illustrerer kunstnerens opplevelse av å være lukket inne i diagnosen ME- et kronisk utmattelsessyndrom, en sykdom som gjør at all energi tappes fra kroppen ved den aller minste anstrengelse. Å klippe ga imidlertid Bit livsgnisten tilbake. Saksen og papiret ble hennes medisin. Men det er ikke bare hos kunstneren klippene gir positive utslag:
- Hvis min broderisaks kan stoppe din tid bare et øyeblikk, bliver jeg glad.
Med sine luftige papirklipp makter Bit å rive oss ut av tidsjaget. Milevis fra enhver form for tidspress står papirklippenes ro i kontrast til dagens samfunn. I en tidsalder hvor vi snakker og arbeider fortere, der alt skal skje i lynets hastighet er tid noe vi har alt for lite av. Bit gjemmer seg ikke bak høytflygende teoretiske overbygninger. Med broderisaksen tar hun sjansen på å eksponere ren skjønnhet. Den estetiske opplevelsen av papirklippene treffer det universelle, en form for kollektiv gjenkjennelse hos publikum. Sånn sett er klippene svært tilgjengelig i sitt formspråk og sin tematikk. Noen av klippene består av visdomsord, sitert fra for eksempel Henrik Ibsen. Andre illustrerer detaljerte fortellinger knyttet til en rik ornamentikk.
- Jeg nyter hvert minutt med saks og papir, og papirklippene har blitt mitt katarsis.
Det er ikke bare hos Bit katarsis-begrepet gir mening. Papirkunsten har også hos publikum gitt emosjonelle utslag. Ordet katarsis kommer fra gresk og betyr renselse. I kunsten går referansene tilbake til antikkens drama, der filosofen Aristoteles beskrev katarsis som et rensende følelsesmessig klimaks som førte til ny livskraft. Det er kanskje nettopp det som er det ”Aristoteliske rensende” aspektet i Bits klipp: De inviterer til emosjonelle møter hvor publikum faktisk har tatt til tårene. Kanskje er det derfor så mange ønsker å se klippene igjen og igjen.

Tekst: Kari Lien
Foto: Foto: Jette C. Petersen og Sissel Guttormsen