Ann Sandy - Kunstneriske drømmer mot depresjon

Ann Sandy (23) har et ønske om å fortelle sin historie for å hjelpe andre i samme situasjon. Hun bruker nemlig kunsten som terapi mot depresjon, og forteller at det å male har hjulpet henne gjennom store depresjoner og vanskelige tider. Hun har slitt med spiseforstyrrelser, angst, selvskading og depresjon siden 13-års alderen. Og sykdommen nådde klimaks våren 2007, da hun prøvde å ta sitt eget liv.

Tilfluktssted og bearbeidelse

Sandy beskriver det å holde på med ulike kunstneriske prosjekter som å dukke inn i en annen verden som er komfortabel, og hvor hun blir akseptert.
- Når jeg syns det er vanskelig å forholde meg til andre mennesker, fungerer kunsten som et tilfluktssted, forklarer hun.
- Å male er en uttrykksform, en måte jeg kan få ut ting jeg sitter inne med. Ting som er vanskelig å uttrykke. Det gir en trygghet å forme min egen lille verden, som jeg bygger opp av saker og ting jeg liker. Slik skaper jeg meg min egen tilværelse. Alt forsvinner når jeg arbeider med noe. De tankerekkene som er vanskelige å forholde seg til, blir mindre betydningsfulle når jeg arbeider. Jeg drømmer meg bort. Det er viktig at jeg har materialer lett tilgjengelig, slik at jeg ikke må gå ut for å kjøpe maling hvis jeg skal lage et bilde. Jeg kan tegne på avisen for den saks skyld!

Kunstnerisk språk

Tidligere jobbet Ann Sandy med graffiti og street art. Nå jobber hun mest med maleri og tegning, men hun har tatt med seg elementer som farger og former fra graffiti inn i arbeidene sine. Hun bruker faktisk sprayboksen hyppig på det lille rommet som både fungerer som atelier og soverom. Kunstneriske uttrykk i forbindelse med psykiske lidelser har en tendens til å være veldig mørke arbeider som fungerer som uttrykk for et innveldig kaos. Men dette er ikke tilfellet i Sandys arbeider. Hun bruker klare og sterke farger, lekne streker, og hun eksperi-menterer med en rekke uttrykk.
- Jeg vektlegger det lekne og fargerike som en motvekt til alt det andre, forklarer Sandy og sikter til mørke tanker og tilstander.
- På den måten blir ikke det vonde så fremtredende, og jeg får håp om at bedre tider er i vente. Det er også et viktig poeng at jeg gjennom kunsten gjentar dette for meg selv, slik at de positive tankene til slutt overtar, poeng-terer hun.
- Vil du si at selve den kunstneriske prosessen er terapeutisk, eller tar du utgangspunkt i en bestemt følelse du ønsker å bearbeide i et spesifikt uttrykk?
- Begge deler. Det handler om hvordan jeg har det der og da. Jeg liker å leke med og ødelegge forskjellige uttrykk. Kunsten gir utløp for følelser. Som oftest har jeg en hensikt med et bilde, men ofte dukker jeg ned i prosessen og velger uttrykk som gir mening i forhold til det jeg vil. Den serien jeg lager nå som hovedoppgave på Nydalen Kunstskole forsto jeg egentlig ikke betydningen av før midt i prosessen. Jeg kan lete etter mening og klarhet etter at bildet er ferdig. Tanker og følelser blir fysiske gjennom prosessen, og jeg blir ferdig med ting. Det er lettere å kommunisere hva jeg føler og mener til andre etterpå, forklarer hun.

Gratis inspirasjon

Sandy går på yrkesrettet attføring ved NAV og forteller at hun derfor ikke har så mye penger å rutte med. De pengene hun tjener på et solgt maleri, bruker hun til å kjøpe materialer til et nytt prosjekt. Dette har gjort henne veldig kreativ hva gjelder materialer og inspirasjon.
- Jeg blir tvunget til å utnytte samfunnet på en annen måte. Jeg finner plater i containere og tar alltid med meg masse servietter når jeg har vært på kafé. Loppemarked, diverse tilbud og andres skrot blir tatt godt imot, forteller hun. Nylig har hun faktisk rammet inn et avispapir fra 1800-tallet som hun fant da de pusset opp leiligheten til kjæresten hennes. Hun forteller at hun finner inspirasjon i det barnslige og humoristiske i hverdagen. Hun leker også med å se ting som egentlig ikke er der - som for eksempel en sølepytt som likner på et stort smil.
- Jeg blir inspirert av alle de store og små hendelsene i livet mitt, av møter med mennesker, musikk, ting som opptar meg, naturen og byen jeg lever i, forteller hun.

Ikke gi opp håpet

Ann Sandy tok kontakt med Kunst for Alle med et ønske om å formidle håp til andre som sliter, og fortelle hvor mye kunsten betyr for henne.
- Jeg ønsker gjennom min historie å vise at terskelen ikke behøver å være så høy. Ikke fokuser på resultatet, men heller på selve prosessen. Gjør noe som betyr noe for deg, og ikke press deg selv. Det er de små tingene som kan hjelpe en i gang, som for eksempel å perle et smykke. Man må leke og finne tilbake til den gleden man hadde da man var barn. Den gangen verden ikke var så komplisert.
- Jeg er nok ganske barnslig. Men alt til sin tid, poengterer hun.

Velge positivitet

Sandy kommer ofte tilbake til den ”lille verden” som hun betrakter som et tilfluktssted og en kontrast til virkeligheten, som ofte kan oppfattes ganske krass. Kunstnertilværelsen er et ensomt yrke, derfor er det sikkert lett å dukke litt for langt inn i sin ”lille” verden, slik at det blir vanskelig å komme tilbake til den ”store” verden igjen.
- Ja, men man har større makt over seg selv enn man tror. Man kan faktisk velge å sette seg i situasjoner som er bra for en. Man bør ta valg i forhold til hvilke begrensninger man har. Det er viktig å ikke miste håpet. Egentlig er det bare å bestemme seg. Jeg vet at jeg har klart å komme ut av mørket før, derfor kan jeg klare det igjen. Mitt aller viktigste råd er å omgi seg med gode og inspirerende mennesker. Mennesker med en lidenskap og et meningsfylt liv. Denne positive energien vil smitte over på deg og dytte deg i den retningen som er riktig for deg, smiler Ann Sandy.
Ann Sandy er aktuell med en kollektivutstilling på Bogstad Gård 8.-16. august. For mer informasjon om Ann Sandy, besøk nettsiden: www.annbeatesandy.piczo.com

Tekst: Cecilie Tyri Holt