Neil Harbisson – en kunstnerisk kyborg
Neil Harbisson – en kunstnerisk kyborg
Ikke bli forundret dersom du mot slutten av sommeren i Oslo ser en ung mann med en merkelig anordning på hodet og en pakke på ryggen. Det er nemlig den spansk-engelske kunstneren Neil Harbisson som har kommet til byen for å avslutte et stort maleriprosjekt om steder i Europa

eil har vært fargeblind hele livet. Tidligere malte han bare i sort, hvitt og gråtoner, men for fem år siden fikk han muligheten til å ”høre farger” gjennom et datasystem som leser av farger og oversetter dem til toner. Etter at Neil har registrert tonen, vet han hvilken farge han skal bruke. Men Neil bruker ikke bare systemet når han maler. Han har det faktisk på seg hele tiden og ser det som en forlengelse av seg selv. Han har offisielt blitt anerkjent av den britiske staten som en ”Kyborg”.
En sort/hvitt verden
Neil Harbisson er født og oppvokst i Spania med engelsk far og spansk mor.
- Jeg er oppvokst med kunst, musikk og kultur. Min mor er også kunstner, så det ligger vel i blodet.
Neil ble diagnostisert med fargeblindhet tidlig.
- Det hindret meg faktisk ikke i å tegne og male som barn, men ettersom jeg så alt i svart, hvitt og grått, brukte jeg farger og tegnestifter på en mildt sagt uvanlig måte. Likevel var det ingen som kritiserte arbeidene mine. Neil valgte litteratur da kan skulle fortsette studiene sine.
- Å studere kunst med fargeblindhet virket umulig, men jeg innså fort at jeg ikke kunne unngå dette med farger. Det finnes knapt en roman der det ikke forekommer farger og beskrivelser av toner, så etter hvert bestemte jeg meg for å søke på en kunstutdannelse allikevel. Mottakelsen hans ble ikke akkurat slik Neil hadde håpet på.
- Da jeg forklarte at jeg var fargeblind under et inntaksintervju ble læreren direkte hyperaggressiv. Han sa ”Så hvis du er fargeblind, hva i helvete gjør du her da?!” Neil ble tatt imot på en langt mer positiv måte da han søkte på Darlington College of Arts i Devon, England.
- Lærerne var veldig flinke og støttet meg på alle mulig måter. De hadde heller ikke noe problem med at jeg arbeidet i sort/hvitt. Men så en dag deltok Neil på en gjesteforelesning som skulle forandre både livet og kunsten hans.

London
Adam Montandon – ekspert i kybernetikk
Den gjesteforelesningen som Neil deltok på, ble holdt av Montandon, en av verdens ledende eksperter på kybernetikk.
- Etter forelesningen traff jeg Adam og fortalte ham om min fargeblindhet. Han tok det som en direkte utfordring å komme opp med en løsning på problemet ved å skape et slags system slik at jeg kunne se farger.
Montandon begynte å fundere over ulike løsninger og kom etter hvert frem til en måte å utnytte at ulike farger reflekterer lys på forskjellige frekvenser. Fiolett er for eksempel den raskeste fargen, mens rød er den mest langsomme fargen. På den måten kunne han skanne farger og oversette dem til spesifikke toner.
- Han lagde det første systemet i sitt eget laboratorium. Det var et ganske enkelt system som kunne oversette seks ulike farger til toner. Senere utviklet Montandon systemet som han kalte ”Eyeborg”. Han startet et eget firma, HMC i Plymouth, og produksjonen startet.
- Den nye versjonen var mye mer avansert og kunne oversette 360 farger til toner. Det er det systemet jeg bruker i dag.
Kamera, data, fargetuber og lerret
Neil forteller hvordan systemet fungerer.
- Jeg har en anordning på hodet som er utrustet med et digitalt kamera som leser den fargen som er foran meg. Kameraet er koblet til en bærbar datamaskin som jeg har i en ryggsekk. Datamaskinen registrerer frekvensene til lysbølger, senker dem og oversetter dem til frekvenser av lydbølger. Deretter sender datamaskinen ”lyden” av hver farge til en liten propp jeg har i øret. Prosessen med å høre farger ble mye enklere å gjennomføre siden Neil er musikalsk og har spilt piano siden han var liten.
- Det gjorde det naturligvis lettere for meg å oppfatte toner. På den måten lærte jeg rakst hvilken tone som korresponderte med hvilken farge.
Neils fargetuber er merket med både tekst og farge slik at han vet hvilken tube han skal bruke.
- Det tok naturligvis litt tid å venne seg til systemet, men nå er jeg så vant til det at jeg nesten ikke tenker over det. Neil bruker ikke systemet bare når han maler.
- Jeg har det på meg hele tiden. Derfor ser jeg på det som en slags forlengelse av meg selv.
Systemet forårsaket faktisk en del problemer da Neil skulle fornye passet sitt.
- Jeg sendte inn en søknad med et fotografi av meg selv med hodeanordningen på. Jeg fikk jeg avslag på søknaden med denne beskjeden: ”Apparatur kan ikke brukes i passfotografiet”. Jeg så det ikke som en apparatur, men heller som en forlengelse av meg selv. Ettersom legen min og legene på skolen doku-menterte dette, godkjente de britiske myndighetene passfotografiet og sendte meg et brev hvor jeg offisielt ble erkjent som en ”Kyborg”.
Farger og toner
Neils maleriske stil har blitt betraktelig forandret etter at han begynte å bruke systemet for fem år siden.
- Tidligere malte jeg mer realistisk. Jeg malte stort sett alt jeg hadde foran meg så realistisk som mulig. Nå abstraherer jeg mye mer og føler meg mye friere når jeg maler. Min verden har blitt mye rikere – både på det personlige og det kreative planet. Jeg spør Neil om hvordan folk reagerer når han går rundt i byen.
- En del mennesker lurer på hva jeg bærer rundt på. Men det er bare gøy siden jeg på den måten får kontakt med folk.
- Men er det ikke litt slitsomt å både høre gatens bråk i tillegg til lyden fra omgivelsens farger?
- Jo, men jeg har blitt vant til det.
Neil forteller at oversettelsen av fargene også har andre konsekvenser.
- Når jeg hører på musikk eller spiller selv, får tonene også frem de fargetonene, eller rettere sagt de sort/hvite graderingene jeg ser når jeg maler.
- Selv det menneskelige talentet har toner og melodier, sier Neil.
- Jeg kan forresten forteller deg at din stemme består av ulike rødtoner.
Farger i byen
Neil har hatt flere figurative prosjekter hvor han har malt i farge. Hans siste prosjekt handler om byen.
- Jeg har haiket rundt i 17 europeiske byer for å male byene. Hver by har nemlig hver sin distinkte farge. Jeg har naturligvis truffet mange mennesker på mine reiser, og når jeg spør hvilken farge deres by er, svarer 90 % av de spurte at ”den er grå”. I verket er det faktisk veldig lite som er genuint grått. Bybildene er nesten alltid blandet med blått eller grønt, men det er nok noe jeg registrerer på en annen måte.
- Så det er et paradoks at du som fargeblind ”ser” byens farger som vanlige seende mennesker ikke gjør?
- Ja, det er faktisk slik. Hittil har Neil besøkt bl.a. Portugal, Kroatia, Østerrike, Ungarn og Storbritannia. Mot sensommeren beveger han seg til Skandinavia.
- Jeg skal besøke og male København, Oslo, Helsingfors og Stockholm. Det ser jeg frem til.
Enn så lenge er det bare Neil som har ”Eyeborg”-systemet.
- Adam holder på å utvikle systemet for å gjøre det mindre klumpete, slik at det etter hvert blir som å ha med seg en MP3-spiller. Selv har Neil for lengst vent seg til å bære det med seg.
- Jeg har jo brukt det i fem år nå, og det vil jeg feire. Derfor har jeg har satt i gang en liten lokal festival med kunst og musikk. Festivalens tema er selvfølgelig ”farge”, avslutter Neil.
Tekst: Michael Dee
Oversatt av Cecilie Tyri Holt