Kari Grasmos billedverden
Kari Grasmos billedverden
Hun nekter å bli satt i noen kunstnerisk bås. Men et bredt publikum kjenner Kari Grasmo som kunstneren som har gitt misbrukte barn en stemme.

En liten vei fører ned en bakke mot male-risk slitte fabrikkbygninger i rød teglstein. Hvite bjerker ranker seg på elvebredden. Her er Kari Grasmos paradis og arbeidsplass. I 37 år har hun vært blant kunstnerne som har
atelier i den nedlagte spikerfabrikken på Frysja i Maridalen, ved Akerselvas begynnelse.
- Noen av kunstnerne bor i småhus på området. Jeg har kjøpt leilighet i gangavstand, sier Grasmo og viser vei opp de bratte trappene til atelieret. Rett innenfor døren står et portrett av en eldre dresskledd herre, ordføreren i Bærum kommune.
- Det er ikke avduket, så du må ikke foto-grafere det. Men jeg har 800 andre malerier å vise deg. Arbeidsvegring er noe jeg ikke kjenner.
Inspirasjon får jeg stadig. Jeg elsker å male. Ofte arbeider jeg på fire bilder av gangen. Står jeg fast på ett, går jeg videre til et annet.
Naturalistisk
For en som kjenner Grasmo fra utstillingen ”Barneskjebner” tidlig på 1990-tallet, da hun skapte mediestorm med en serie bilder av misbrukte barn, er det overraskende å se hennes øvrige produksjon.
Her er lysende fjell over vann, storslåtte landskaper med høy himmel, lekne surrealistiske iscenesettelser og portretter som tar modellen på kornet. Alt er utført i et naturalistisk formspråk.
- Jeg maler ikke abstrakt. Har aldri gjort det. Men om du hadde kommet hjem til meg, ville du sett at kunsten jeg har på veggene, som andre kunstnere har laget, så å si uten unntak er abstrakt, sier Kari Grasmo.
Hun vil ikke ut med eventuelle kunstneriske forbilder. Heller ikke vil hun si hvilke norske malere hun føler slektskap til.
- Jeg vil ikke si noe som kan låse folk til en oppfatning. Heller ikke vil jeg forklare bildene. La heller magefølelsen snakke til deg, foreslår Grasmo, som har vært med, som man sier, i 43 år.
- Jeg spilte fiolin fra jeg var fem år og debuterte 19 år gammel som orkestermusiker i Universitetets aula med Unges kammerorkester. Den samme natten tok jeg et valg. Jeg la vekk fiolinen og satset på bildende kunst i stedet. Jeg angrer ikke. Jeg har satset ett hundre prosent på det.
Noen satser kanskje tjue prosent på en jobb, førti prosent på barna, ti prosent på hobbyer og tredve prosent på mann og matlaging. Slik har ikke jeg gjort det. Jeg har valgt vekk barn og familieliv og er fullt og helt oppslukt av kunsten. Vi har bare ett liv!

Kunst som terapi
Bildene til Grasmo uttrykker mye livsglede. Hun er ferdig med de dystre motivene.
- Men de dystre bildene var, mens jeg skapte dem, ren terapi, forteller hun. – Få visste at jeg malte disse bildene før det på 1990-tallet ble masseutstillinger under tittelen ”Barneskjebner” i regi av Redd Barna, som hadde kjøpt mange av bildene. Kort fortalt handler bildene om overgrep mot misjonærbarn som var blitt sendt på en internatskole. Kari var ett av dem og den første som bodde på internatet.
- I seg selv er det et overgrep å skille en seks år gammel jentunge fra foreldre og søsken og sende henne på internatskole. I tillegg ble barna på internatet misbrukt etter hvert som de vokste til. Foreldrene visste ikke hva barna deres ble utsatt for. Noen visste, men de tidde. Misbruket til noen få voksne ansatte fortsatte over mange år, forteller Kari som er oppgitt over at denne gruppen misbrukte barn aldri har fått tilbud om noen erstatning av staten for det som skjedde ettersom de bodde utenfor Norges grenser.
- Du virker så harmonisk og glad. Hvordan har du kommet over det?
- Jeg har snakket med gode mennesker. Å sette ord på opplevelsene virker terapeutisk. Det handler jo om å bearbeide opplevelsene og gå videre. Også malingen er en form for terapi. Å jobbe med kunst er i seg selv helsebringende. Ikke bare når du maler bilder av det du har opplevd.
Japansk påvirkning
Da den norske avdelingen til Redd Barna ble lagt ned, fikk kunstneren bildene tilbake. De stilles ut fra tid til annen, men Grasmo har foreløpig valgt å ikke selge dem igjen.
- Det er dessverre noen som alltid har bruk for dem. Jeg har malt dem fordi jeg har opplevd det som det står om i eventyret: Når trollet kommer opp i lyset, sprekker det. For øvrig er jeg glad for min japanske bakgrunn og føler stor kjærlighet til landet. Som voksen har jeg vært i Japan fire ganger. Jeg tror man kan spore en japansk påvirkning i noen av bildene mine fra barndommen i Japan, de lyse og gode bildene, vel og merke.
Portrett
Mange av bildene i atelieret viser portretter av offentlige personer. Kari Grasmo får ofte portrettoppdrag og har blant andre malt tidligere primas blant norske biskoper, Andreas Aarflot, kong Harald, Nanna Treschow og Oslos tidligere ordfører Albert Nordengen.
- Det var Høyre som bestilte Nordengen. Han satt her 23 ganger i flere timer av gangen. Jeg sa til ham at jeg syntes han var penere som gammel enn som nybakt ordfører. Det smilte kona godt av, sier Kari, som mener portrettet har fått en ufortjent stemoderlig behandling i kunstnorge.
- Det snakkes sjelden om portrettkunst her i landet. Mens i andre land er portretter en viktig del av samlingene til de store museene. Jeg har lært meg portrett ved å gå i museer ute i Europa. Og jeg syns det er dårlig at for eksempel Stortinget har sluttet å bruke kunstnere til portrettene av stortingspresidenter og andre.
- Hvordan går du frem når du maler et portrett?
- Jeg sier ikke ja hvis jeg har ekstremt dårlig kjemi med den jeg er bestilt til å male portrett av. Det hender, men meget sjelden, at mennesker ved første møte gir meg følelsen av et kaldt gufs. Da sier jeg nei. I motsatt fall starter vi med å bli kjent. Vi småprater under seansene slik at vi slapper av, og imens legger jeg merke til bevegelser og fakter. Modellens kroppsspråk bestemmer stillingen i maleriet. Men også tankene som formidles, lyset, tidspunktet på dagen og årstiden spiller inn. De er intelligente, engasjerte topper i norsk samfunnsliv, og jeg er heldig som får bli kjent med dem over flere måneder.
- Du maler snille portretter…?
- Jeg er karaktermaler, ikke karikaturmaler, sier Grasmo.
Surrealisme
Grasmo maler i olje og arbeider omtrent hver eneste dag. Hun har en imponerende produktivitet. For ordens skyld har hun delt inn sine malerier i gruppene landskap, surrealisme, genrebilder, portretter av voksne og barn, dyremotiver, akter og, som tidligere nevnt, barneskjebnebildene.
- Maleriet er min viktigste gave til livet. Men jeg er også grafiker og tegner, sier Grasmo, som hver eneste sommer foretar utflukter til ulike kanter av landet for å male landskap. – Jeg har en forkjærlighet for fjellet og står ute i all slags vær med skisseblokk, fotoapparat eller staffeli, med eller uten paraply. Naturen gir enormt mye, også inspirasjon til mine surrealistiske bilder, sier Grasmo, som nettopp i de surrealistiske bildene tillater seg å være leken.
- Noen av bildene har erotiske motiver, andre utforsker kanskje menneskets mer mørke sider. Slik er det for eksempel med bildet som er kalt ”The dark side of the moon,” med en jeanskledd unggutt i en frodig blomstereng, som kryper inn i bildet av et dystert urbant landskap.
- Vi har vel alle hatt en periode da vi har utforsket “the dark side of the moon”, sier Kari. - Men de fleste av oss kommer ut igjen. Heldigvis.
Kari Grasmo
Norsk billedkunstner f. 1947 i Birmingham
Oppvokst i Japan inntil 1961
Utdannet ved bl.a. Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi
Har hatt en lang rekke separatutstillinger,
se www.kunstnett.no/grasmo
Tekst: Anne Kari Berg
© Kari Grasmo/BONO 2009
Relaterte kunstverk

Langs leia

Bestandig

Hildringstimen II - rød

Hildringstimen II - blå

Sommerminner

Sommerminner

Livskraft

Håp

Underveis

Kjære nord (stor)

Kjære nord (liten)

ta Oslo-20-bussen

ta sommer-bussen 20-bussen

Vinterlys II (EA)

Pust

Ventetid

Dancing shoes variant 4

Dancing shoes variant 2

Dancing shoes variant 1

Eagle

Cruel cat

Jente på tak

Cool cat

Fugl og jente - blå

Jente og fugl i svevet

Proud cat

Blå katt

Gutt og drage

Jente og praply

Fugl og gren - blå

Fugl og gren - sølv

Mitt nord

Gjensynsglede

Himmeldans

Velkommen tilbake

Fugl og jente I

Et skrik av frihet

Okapi

Okapi og sol

She's got the whole world

Hoppetaujente
