Tegning ved hjelp av den amerikanske metoden Monart

Laukvik skole i Lofoten fyller den kulturelle skolesekken sin med tegninger. Og metoden er helt ny her til lands.

Å se på ny

Metoden Ellen benytter ble utviklet i USA av Mona Brooks i 1979. Nå fins det egne Monart-skoler i alle delstatene der, og metoden er tatt i bruk mange steder ellers i verden. Lærere rapporterer om at elevers oppmerk-somhet, konsentrasjon, og problemløsningsevne øker etter bare noen få tegne-økter. Og grunnleggeren har selv brukt metoden i sin spesialundervisning i over 20 år.
- Jeg ble så fascinert over boka til Mona Brooks, ”Drawing with Children”, som også er for voksne nybegynnere. Tenkte dette måtte være ideelt å integrere i skolen. Å tegne er jo grunnleggende for alt man gjør senere. Kan man tegne, så kan man også male. Tegning er et håndverk, og elevene får utviklet finmotorikken, som er en forutsetning for læreprosessene i hjernen.
Som ved mange andre tegnemetoder, handler det om å se. Vi må begynne å se på en ny måte, se etter detaljene, se hva som egentlig er. Ikke det vi tror er. Vi har alle sterk tendens til å tolke ut ifra lagret kunnskap om hva vi vet, ikke hva vi ser. Da hentes informasjonen på feil sted, forklarer Ellen.

Tegnealfabetet

Hun startet med å lære elevene fem grunnleggende figurer, et såkalt tegnealfabetet. Elevene skal bruke disse i øvelser som går på å tegne av.
- Vi har brukt grafisk materiale, konkrete figurer og fotografier. Elevene får en ”oppskrift” på for eksempel en fugl. Så bygger de opp bildet sitt, bit for bit. De må bruke god tid, her gjelder ordtaket ”hastverk gjør lastverk”. Det starter jo med sukk og stønn når oppgavene presenteres. Men de henger med, og jeg ser at de har følt glede i timene. Alle gjorde det jeg ønsket, og det er jo fantastisk, for jeg er ikke av den strenge typen, ler Ellen. Kunstneren er ikke ny i undervisningssituasjonen, hun har jobbet som språklærer i mange år. Hun forbereder seg godt til timene.
- Jeg har måttet gjøre et utvalg av Monart i forhold til lengden på tegnekurset. Det er satt av 30 timer totalt, og det er jo ikke all verden når disse skal deles på barne-, mellom-, og ungdomstrinnet. Det blir bare en smakebit som kan vekke interessen. Jeg har tilpasset stoffet etter alderen på elevgruppene, forteller Ellen. Hun er ikke kjent med at det undervises i denne metoden andre steder i Norge.

Befridd fra viskelæret

Elevene har jobbet med å befri seg fra viskelæret.
- Viskelær er hemmende, særlig i starten når man skal lære å tegne. De lærer å finne alternative måter å korrigere på, og blir løsningsorientert. Som for eksempel eleven som ikke var fornøyd med bakgrunnen i tegningen sin. Han klippet ut det som var bra, laget ny bakgrunn, og limte på. Jo eldre elevene er, jo høyere krav har de til resultatet. Samtidig er det de eldste elevene som har størst problemer med å legge om tegnestilen sin. Noen har vent seg til å ta snarveier, og tegner ”strekmenn” gjennom alle skoleårene, sier hun. Undersøkelser viser at programmet til Monart også virker styrkende på lese-, skrive- og regneferdighetene til elevene, fordi disse i stor grad bygger på evnen til å observere. Noen kritiske sjeler frykter at kreativiteten til barna blir borte ved slik strukturert tegneundervisning. Men Ellen har ikke merket noe til dette. Hun ler.
- Slett ikke! Monart er en prosess som beveger seg fra det konkrete mot det abstrakte. Elevene opplever mestring på et konkret nivå, noe som øker lysten til å tegne videre. De blir inspirert av sine egne tegninger. Vi må ikke undervurdere barns estetiske sans.

Oppnådd mye

Kursholderen kjenner lyst til å gå videre med elever som fikk tent en tegnegnist under kurset.
- Jeg syns det har vært morsomt å se at vi har oppnådd så mye på så kort tid. Å undervise i tegning gir også meg mye, sier hun mens hun blar i bunker med tegninger som viser utviklingen elevene har gått gjennom. Til og med i løpet av én og samme dag. Et utvalg av disse tegningene skal rammes inn og stilles ut i Ellens ”Galleri Magica” når tegnekurset er ferdig. Laukvik-elevene har alle et forhold til Ellens egen kunst fra før av, gjennom klasse-besøk i galleriet. Hun har en malerstil hun kaller minimalisme, der hun ofte benytter forstørrelsesglass når hun maler.
- Jeg syns det er artig med tegnekurs, selv om det er litt vanskelig å få til å tegne av, man må jo være nøye. Ellen er så flink til å forklare, sier Sander Delp Horn (10). Irmelin Stokkedalen Jørpeland (11) sitter ved siden av Sander, og er enig.
- Vi lærer masse, og Ellen er veldig snill, sier hun. Ingen tvil om at elevene er stolte over å ha denne kunstneren i bygda si.

Tekst: Liv-Karin Edvardsen