De Mughalske miniatyrmaleriene
De Mughalske miniatyrmaleriene
Det indiske Mughalske imperiet er i dag omgitt av et drømmeaktig slør. Det var nemlig under Mughalenes styre at de store byggverkene, som blant annet Taj Mahal, ble reist. Men kunst i mindre skala, som miniatyrmalerier, florerte også. Hvem var egentlig Mughalene? Hvordan og hvorfor forbedret de den indiske kunsten så drastisk?
Babur, den kunstelskende mongolen
Det Mughalske imperiet ble grunnlagt i 1526 av Babur. Han var ikke indisk, men stammet fra mongolsk ætt. Han var etterkommer etter Timur Lenk, den fryktede krigsherren som på slutten av 1300-tallet la store deler av Asia, vest for Kina, under seg. Etter Timur Lenks død ble riket hans splittet under styre av sønnene.
Da Babur tok tronen, ble han raskt engasjert i stridighetene mellom de rivaliserende mongolherskerne. Han lykkes ikke i å erobre Samarkand, og bosatte seg istedenfor i Herat, det nåværende Afghanistan. Babur var veldig kunstinteressert, hyllet som poet og en mester i kalligrafi. Herat, som han nå hadde gjort til hovedstad, var et ledende kulturelt sentrum kjent for sine vakre malerier, som Babur ble dypt fascinert av. Babur var også en mann med ambisjoner. Etter enda et mislykket forsøk på å erobre Samarkand, vendte han blikket østover, mot India. Babur vant et stort slag ved Panipat, nord for Dehli, i 1526. Dette slaget ble for øvrig senere foreviget i et miniatyrmaleri. Seieren var begynnelsen på Mughalenes imperium. ”Mughal” er det persiske ordet for mongol.
Kurator ved The Khalili Collection of Islamic Art, J. M. Rogers, er ekspert på Mughalsk miniatyrmaleri.
- Man kunne definert Mughalsk miniatyrmaleri som islamsk kunst utført i India, men det er verken typisk for islam, eller typisk indisk. I sine memoarer forklarte Babur at det krydde av malere og kunsthåndverkene i India, men at han fant verkene deres både mindreverdige og vulgære da han først kom dit. Han var nemlig vant til den forfinede persiske kunsten i Herat. Men Babur var veldig tolerant i forhold til andre kulturer og religioner, og maleriet som oppstod under hans styre var en blanding av ulike tradisjoner og strømninger i riket hans.
Mughalmaleriene, datidens dokumentarfotografi
Innenfor islam er det forbudt å avbilde levende vesener, men i praksis har hver islamsk kultur sin egen forståelse av denne regelen. I Arabia fulgte man forbudet slavisk, mens i Persia og under Mughalene i India, så man mellom fingrene. Rogers forteller at miniatyrmaleriet var av spesielt stor betydning for de Mughalske herskerne.
- Man kan si at kunstmalerne fungerte som dokumentarfotografer ved hoffet.
Kongene ville nemlig ha sine liv og handlinger dokumentert, enten om de kriget, jaget storvilt eller giftet seg. Først hentet man inspirasjon fra persisk maleri, men senere hentet man også mye fra sensualismen i den indiske hinduistiske kunsten. Men miniatyrmalerne var ikke bare hoffkunstnere.
- De fleste av maleriene de utførte var også av religiøs art og fungerte som illustrasjoner til påkostede Koranbøker. Vi finner også eksempler på at maleriene hadde en politisk betydning.
Mughalenes maleskoler og studio
De Mughalske miniatyrmalerne ble utdannet i Delhi. De arbeidet med akvarell, gouache, penn og ofte bladgull. Det var for øvrig ikke bare hoffet som bestilte malerier. Aristokratiet bestilte også en rekke malerier og illustrerte Koraner.
- Verken hoffet eller aristokratiet var så veldig tålmodige, derfor ble det et intenst arbeid med én gang en bestilling kom inn. Malerne og kalligrafene spiste og sov ved arbeidsbordet for å få oppdraget utført.
Den første perioden av Mughalimperiet var ganske urolig, og det var ikke før Akbar kom til makten som 14-åring, at landet begynte å bli enig.
- Det var sterke spenninger mellom ulike muslimske grupper og hinduene. Akbar begynte å undergrave de religiøse lederne og vektla toleranse. Dette ble gjenspeilet i miniatyrmaleriet.
Akbar hadde for øvrig en sterk tro på maleriets styrke.
- Han mente at bildene hadde en stor gjennomslagskraft, og at de hadde en didaktisk funksjon i riket hans. Han passet derfor på at store deler av Koranen ble illustrert, i tillegg til helteepos, historiebøker og hellige hinduistiske skrifter. Dermed vektla han at det skulle råde toleranse i riket hans.
Akbar fikk også utført miniatyrer av seg selv og sitt hoff.
- Fremstillingene av deres liv i form av helteepos fungerte rett og slett som en form for propaganda, og maleriene fikk stor betydning for Akbar og hans etterkommere. Det ble stilt høye krav til maleriene som skulle være både detaljerte og realistiske. Akbar holdt seg også orientert om nye strømninger innen europeisk maleri. I et av maleriene fremstilles Akbar i en helterolle der han temmer en rasende elefant utenfor det røde fortet i Agra. I et annet maleri er han fremstilt sammen med sine undersåtter som tilskuer ved en brytekamp.
Å eie miniatyrer og illustrerte bøker vitnet også om status.
- Vi har flere nedtegnelser som forteller at Akbar hadde et bibliotek med 24.000 bøker som var illustrerte med miniatyrer.
Shah Jahan, den estetiske Mughalen Akbar ble etterfulgt var sønnen, Jahangir.
- Jahangir hadde tidligere startet et opprør mot sin far, men Akbar tilgav ham på dødsleiet og gjorde Jahangir til sin etterfølger. Denne hendelsen er foreviget i et merkelig miniatyrmaleri hvor man ser Jahangir med et portrett av sin far. Maleriet er ment som en sterk politisk markering av at han fikk tronen. Jahangirs etterfølger var Shah Jahan (1627-58).
- Shah Jahan var en utpreget estetiker. Han hadde et intenst forhold til kunst og satt stor pris på kunstens seremonielle og symbolske side. I et av de beste miniatyrportrettene av ham er han fremstilt på sin påfugltrone med en blomst i hånden. Portrettet er sterkt stilisert, nesten abstrakt. Shah Jahan elsket ikke bare miniatyrmaleri. I 1648 fikk han bygget Islams fremste byggverk, Taj Mahal, som et minnemonument over sin avdøde hustru. Byggverket er utformet som en plan over paradis.
Det britiske imperiets maleskoler
Mughalenes makt avtok i takt med det britiske imperiets ekspansjon. Det var ikke den britiske staten som startet inntoget i India, men det britiske Ostindiske kompaniet. Kompaniet mente det var viktig å spre britisk kultur (og dermed også fremme sin overlegenhet), samt å dokumentere Indias monumenter. Derfor startet kompaniet egne maleskoler, såkalte ”Company Schools”, på slutten av 1700-tallet. Disse skolene er opprinnelsen til enda en blandingskunst som var inspirert av både Mughalsk miniatyrmaleri og engelsk akvarellmaleri. De er ofte naivistiske bilder av ulike vekster, fugler eller Taj Mahal, og de var rettet mot et britisk publikum.
Den siste Mughalen på tronen, Shah Zafar II, var i praksis en gallionsfigur uten makt. Han ble avsatt av britene i 1858, og den britiske staten fikk makten over India. Mughalenes tidsalder var herved over.
Tekst: Michael Dee
Cecilie Tyri Holt