Sonja Krohns portretter

Portrettmaleren

Uten en brennende interesse for sine medmennesker, kunne aldri Sonja Krohn trenge direkte inn i personligheten deres - slik hun gjør det på sekunder. Den engasjerte kvinnen er kjent som en furie på barrikadene i kampen for fred, frihet og likeverd. Derfor har hun også en naturlig evne til å møte enkeltmennesket med genuin respekt og umiddelbar nærhet. Helt avgjørende egenskaper for å kunne skape et feng-slende portrett. Sjelden blir luften i atelieret fri for småhumoristiske replikker med treffende snert. Mens den kreative uroen ulmer under overflaten. Ustoppelig. Derfor må Sonja Krohn stadig raske på. Og når hun tilstår å foretrekke bilder som blir ferdige på en dag - er det faktisk ingen grunn til å tvile på det!. Du har en slags visjon om at du kan lage et bilde … Selv om resultatet som regel blir helt annerledes enn forventet, kan man likevel føle… Se på det der! Se hva som står foran deg! Du blir selv forbløffet over resultatet. Kort og godt.

Møters magi

Modellene kan Sonja like gjerne møte på Grünerløkka som i det fjerne Syria. Når hun velger ut er det… ”et menneske jeg på en eller annen måte ser. Det kommer an på hvem jeg møter der og da. Selve stemningen - dagsformen min - men også modellens.” Og fordi hun sjelden arbeider på oppdrag, står det henne fritt å understreke og forsterke modellens personlige særpreg og indre essens.
Sonja mener det er ganske utrolig hvordan folk byr på seg selv – bare rett og slett ved å være tilstede. - Det er en konsentrasjon å blottstille seg for en annen, som i øyeblikket retter all sin oppmerksomhet mot deg, sier hun – og fascineres enormt av tanken på alle de menneskene som har levd gjennom tidene. Det blinker bak brilleglassene når hun fortsetter. – For eksempel… I akkurat dette sekund er vi to i samme rom! Vi fremhever hverandre når vi møtes - og selv om vi kan ha mye til felles, finnes det likevel ikke to mennesker som er like!

Styrke og ensomhet

Etter Sonjas mening finnes ingen Gud som kan hjelpe oss. Vi er derfor henvist til å bistå hverandre. Hun understreker det store, medmenneskelig ansvaret det innebærer. – Spesielt for personer med stor innflytelse over andre, som statsledere. Kanskje er det nettopp derfor hun så fullt og fast stoler på det gode i oss mennesker og gjerne gir modellen sin en slags opphøyet status i bildet.
Modellene sitter eller står, oftest frontalt plassert mot nøytral bakgrunn, i naturlig størrelse, med hendene rolig samlet og blikket rettet mot tilskueren. En positur inspirert av gamle gudebilder, ikoner og kongeportretter. Uten at denne opphøyetheten har noe med sosial status å gjøre. Med skissepregede penselstrøk og knapt fargebruk forsterker hun, på en måte, alle menneskers likeverd. Når hun også velger å male dem mot nøytral bakgrunn - løsrevet fra omgivelse og sammenheng - kommer enkeltindividets ensomhet frem. Samtidig som det også får et preg av personlig, indre styrke.

Sari, Marry og legen fra Falluja

Unge, finske Sari, som her ligner en opptrekkbar filledukke, ble foreviget i Tapiola utenfor Helsinki. ”Oh, this is me!”, utbrøt Sari begeistret da hun så bildet av den tynne, bleke og typete kvinnen på bildet – med barnlige ansiktstrekk, lepeskjørt og store, tunge sko. Egentlig ville Sari helst slippe unna avtalen. Men Sonja skulle jo reise neste dag og nektet å ta imot unnskyldningen. Som vanlig måtte det derfor gå rasende raskt. ”Jeg bare malte på nedover”, forteller Sonja med en vid armbevegelse. ”Og plutselig var det ikke plass til føttene!” Men bak et skap fant hun en grønn kartongbit. Påsatt nederst på lerretet gir den akkurat det lille humoristiske tilskuddet. Portrettet har et sjarmerende snev av barnetegning.
Marry Somby, poeten fra Finnmark, malte Sonja første gang under Alta-demonstrasjonene for mange år siden. Igjen møttes de to sterke kvinnene. ”Men jeg reiser i morgen”, protesterte Marry. ”Kom kl. 12!”, forlangte Sonja med autoritet - og forberedte et lerret med grunnfarge i oransje , mot Marrys lilla genser. ”Noe multeaktig… en følelse av vidda.”
Legen fra Falluja, den unge, irakiske kirurgen, var i Oslo i 2005 for å vise lysbilder og fortelle om de grusomme krigshandlingene i Falluja. Selv med fullt norgesprogram var han villig til å gi Sonja en liten time. På et blunk vokste hans sterke personlighet frem på lerretet - full av varme og stille ydmykhet. Ansiktet bærer preg av alvor og all lidelsen han var vitne til. Men helhetsinntrykket av mannen i dongeri forteller også om maskulin styrke og tro på det gode.

FAKTA

Tekst Aase Rostad, foto fra Blomqvist Kunsthandel