Hans Erni-museet
Hans Erni-museet
Han jobber fremdeles hver dag”, forteller damen på Hans Erni-museet i Luzern med synlig stolthet. ”… og han har nettopp operert øynene, slik at arbeidet går lettere...”
En riktig flittig mann, denne jubilanten!

21. februar 2009 er den arbeidsomme sveitserens store dag.
For mange er han en godt kjent og beundret humanist og kunstner. Likevel er Hans Erni ganske anonym på den tradisjonelle arenaen for billedkunst. Hans livslange kunstneriske virke handler om menneskene – men det er også for menneskene. Han makter å skape et helhetlig bilde av tilværelsen. Favner hele kloden og hele kulturhistorien. Med temaer fra gresk mytologi, gjennom moderne teknikk og aktuelle sannfunnsproblemer, inn i fremtid og ut i kosmos. Arbeidene handler om vårt forhold til omgivelsene - vekker til fellesskap og ansvar, likeverd og samspill, omsorg og kjærlighet. Hans Erni har så mye å si oss – og han fremfører det alltid like klinkende klart og tydelig.
Linjer på spasertur
Tidligere kunstnerkollega, Paul Klee, har en gang uttalt at tegning handler om å ”føre linjer ut på spasertur”. På en utsøkt måte er det nettopp hva Hans Erni gjør. For tegning ligger til grunn for alt han skaper. Håndverket er ikke bare feilfritt, kroppenes anatomi og bevegelse perfekt - helheten er også estetisk og smakfullt presentert. Denne mannen skaper med hjertet. Dette er ikke en kunstner som smører lerretet fullt av egne, mørke frustrasjoner - eller på andre måter ”maler fanden på veggen”. Tvert om - Hans Erni har ganske snart vært positivt til stede i verden, aktivt deltagende, her og nå, i hundre år – så det er helt naturlig at arbeidene hans avspeiler samme stabile, gode energien.
Ofte legger han et mystisk nettverk av fine, geometriske linjer over billedflaten. Gjennom ’metafysiske briller’ kan det nesten oppfattes som om han avslører og blottlegger skaperverkets eget ”rutepapir”. En viktig, men for oss mennesker vanligvis usynlig, del av klodens oppbygning. Noe det menneskelige øye vanligvis ikke er ment å se. Og betrakter du Erni’s bilder mysende - vil figurenes fine, hvite omriss dessuten kunne oppleves som en lysende aura. Dette nesten overjordisk skjæret forsterker spenningen til Erni’s jordnære budskap.

Skjønnhet og samfunnsengasjement
Temaenes tydelige åpenhet blir ikke alltid vurdert som ekte kunst. Kanskje er Erni for dyktig, for estetisk fullendt - eller kritikerne litt for raske? For det er uhyre viktig å ta seg tid til å verdsette arbeidenes helhet - sammenhengen mellom arbeidets utførelse og hensikt. Enten Erni uttrykker sitt samfunnsengasjement gjennom informative plakater for beskyttelse av luft og vann, protesterer mot atomkrig og fattigdom, lager de vakreste skissene av truede dyrearter, portretterer store forskere, eller forteller hjemlandets historie på imponerende veggbilder. Om han tegner fisk eller fugl, minner fra Afrika, greske guder eller alpelandskap. Med virtuositet mestrer han rett og slett hele spekteret - både filosofisk, kunstnerisk og praktisk. Akkurat på samme måte som historiens gamle mestere gjorde.
Gleden ved sport, bevegelse og fysisk aktivitet kommer frem i de mange arbeidene han har gjort – både plakater og medaljer - for den Internasjonale Olympiske Komité. Til deres hovedkvarter i Lausanne skapte han i 1986 også veggbildet ”Olympia – Myte og Realitet”.
På oppdrag fra FN i New York ble en serie gripende frimerker med tema ”En fremtid for flyktninger” skapt.
En rekke internasjonale oppgaver har gjort Hans Erni kjent utover verden: i Japan, China, Canada, USA, Frankrike, Spania, Senegal, India og Hong Kong. Det er dessverre ikke plass til å nevne alt han har laget i hjemlandet – men listen er både innholdsrik og variert.
Begynnelsen
Naturligvis er Hans Erni æresborger av hjembyen Luzern, hvor han i 1979 fikk sitt eget moderne museum ved den vakre Vierwaldstättersjøen. Lille franske St. Paul-de-Vence, hvor han i over 30 år har hatt sitt andre hjem - har også vist ham ære. Erni’s portrett av FN’s tidligere generalsekretær, de Cuellar, henger i hovedkvarteret i New York. Han har også mottatt FN’s fredsmedalje og har smykket ut FN’s hovedkvarter i Gèneve.
Men en gang for lenge, lenge siden gikk unge Hans Erni fra lære som landmåler og utdannelse som teknisk tegner – rett over på Kunsthåndverksskolen i Luzern. Paris var deretter selvklart mål for en som ville bli kunstner. For kontakten med likesinnede var viktig. Det fulgte videre opphold og kunstundervisning i Berlin – og flere lærerike arbeidsår hvor han pendlet mellom hjembyen og den franske hovedstaden. Som medlem av kunstnergruppen ”Abstraction – Création” ble han der kjent med Arp, Brancusi, Kandinsky, Mondrian og Henry Moore. Etter første utsmykkingsoppdrag og utstilling, dro Erni ut på flere reiser og oppholdt seg en tid i London. Karrieren tok form. Men like viktig som grunnlærdom i kunstfaget og samvær med andre unge, begavede kunstnere - var hans tidlige fascinasjon av temaet mennesket i det moderne samfunn. Den brennende, sosiale interessen følger ham fremdeles. Den har ført ham rundt i verden – og problematikken har satt tydelige spor i alle hans arbeider. Selv sier han ganske enkelt: ”Min kunst speiler min omverden.”
www.hanserni.ch
www.hansernimuseum.ch
Tekst: Aase Rostad
Danseren som bøyer seg. Relieff på lerret, 35 x 41 cm, 1961.
Kropper i bevegelse er en av Ernis store styrke
Daphne og Apollon, 200x100 cm, tempera, 1996. I sin mytologiske serie gjenskaper Erni det greske kjærlighetsparet med lyrisk sensibilitet.