Marlene Dumas maler det du ikke ser
Marlene Dumas maler det du ikke ser
Dette er ambisjonen Marlene Dumas har i forbindelse med sitt maleri, både når det gjelder nakenstudier og portrett. Det er malerier som blir sittende fast i bevisstheten og som hjemsøker en i lang tid etterpå.

Marlene Dumas’ malerier graver i de store temaene; livet, sorg, død, smerte og identitet, så vel gjennom kunstens historie som i populær-kulturen vi ser i dag. Dumas har i vinter vist en stor utstilling på The Museum of Moderen Art i New York, med undertittelen ”Å måle sin grav”. Det var en mildest talt ladet utstilling hvor man ble kastet fra lyst til tortur. Som en kritiker nylig uttalte om hennes arbeider. ”Marlene slår deg med en slegge, men det er en veldig subtil slegge, svøpt i silke.
Fra Sør-Afrika til Holland
Marlene er ikke bare en av vår tids mest aktede malere. Hun er også en nålevende kvinnelig maler som opplever skyhøye priser på auksjoner, etter at hennes maleri ”The Teacher” ble solgt på Christie’s i 2005 for 3,34 millioner dollar.
Dumas beskrives ofte som en hollandsk maler, men selv om hun i mange år har vært bosatt i Holland, kommer hun opprinnelig fra Sør-Afrika, forteller hun på telefon fra Amsterdam.
- Min familie var ikke interessert i kunst eller særlig kulturelle, men jeg tegnet ustoppelig da jeg var liten, så alle tok det for gitt at jeg var kunstner.
Det fantes ingen kunstbøker i hjemmet, og hun fikk heller ikke mulighet til å besøke museer eller gallerier. Derfor var tegningene hennes inspirert av filmer og tegneseriehefter. Etter college studerte hun på University of Cape Town, men det var et studentliv som skilte seg kraftig ut fra det man har i Europa og USA.
- Alt var underlagt streng sensur i Sør-Afrika. Fra sex-scener i filmer til nyhetsfotografier. TV kom først til landet i 1976, og alt føltes innestengt og provinsielt. Jeg så kun reproduksjoner av den kunsten jeg studerte. Apartheids urettferdighet føltes overalt. Kunnskapen om dens umenneskelighet er en veldig stor del av meg.
I 1976 vant hun et stipendium som gjorde det mulig for henne å studere utenlands. Hun reiste til Haarlem i Holland, hvor hun studerte ved ”Ateliers 63”, et studieprogram ledet av kunstnere, og hvor hun selv fungerer som lærer i dag. Å komme til Holland var et totalt kultursjokk for henne.
- Det var veldig rart å komme til et land uten sensur. Den første tiden gikk jeg faktisk ikke på et eneste galleri eller museum. I stedet slukte jeg hver eneste bok om Sør-Afrika, apartheid og politikk som jeg kom over. Apartheid var da på sitt høyeste, og det føltes først som om at det fantes ingen ting som kunne være verre, enn å være en hvit Sør-Afrikaner. Men jo mer jeg leste om det britiske imperiet, USAs innblanding i Kongo, vestens handelspolitikk overfor den tredje verden, ble spørsmålene mye større, og jeg forsto at vi, som individer, på en måte er implisert i alt.