Erlend Briggar Larsen - Kroppsfiksert billedkunstner
Erlend Briggar Larsen - Kroppsfiksert billedkunstner
Han har pugget legemets latinske navn, studert muskler og sener på menneskekadavre. Erlend Briggar Larsen (37) bruker kroppen for det den er verdt i kunsten sin.

Kroppen er utrolig flott i seg selv, med flotte former som kan brukes til videre inspirasjon, forklarer billedkunstneren. Han utdyper at formene hjelper fantasien og setter i gang prosesser.
- I blant dikter jeg videre om personene. For eksempel det bildet der, sier han, og peker på en stor kulltegning på veggen i atelieret sitt på Rødmyr i Sveio, Hordaland. Til høyre i bildet figurerer en mannsperson i profil. Bak ryggen hans, nede til venstre i bildet vifter og veiver to små ufarlige troll, mens en sommerfugl flyr lett oppe til venstre.
- Modellen hadde en sommerfugl tatovert på brystet, jeg har dratt det videre, forteller Erlend Briggar Larsen. Noen ganger mener han at kroppen kan være nok i seg selv. Igjen peker han på ett av arbeidene sine som står lent inntil veggen. En sort/hvitt tegning i kritt av den rakryggede danseren Francisco.
- Det er ikke bare en kropp, men en person, fortsetter Erlend Briggar Larsen. Han liker best å tegne etter modell i stedet for foto, for på den måten å få fram personligheten.
- Holdningen hans viser at han er en ganske stolt person, fastslår kunstneren.
Sirkus som inspirasjon
Erlend Briggar Larsen jobber også ut fra tema, der han bruker kroppen i en komposisjon.
- Jeg skaper en todelt virkelighet, kroppen og fantasien blir to deler som fungerer i lag, forklarer billedkunstneren. Han er svak for Cirque du Soleil, nysirkus fra Canada med akrobatikk, og uten dyr i manesjen. Et par av arbeidene hans i atelieret er tydelig inspirert av denne underholdningen. Personene på bildet har fått masker i primærfargene gult, blått og rødt, tegnet med pastell, mens kropp og ansikt er i kull. Han kombinerer ulike teknikker, men som regel bruker han dem adskilt. I tillegg til tegning jobber han noe med litografi og oljemaleri.
- Alt springer ut fra tegning. Du tar lettere andre teknikker når du har det som grunnlag, mener han.
Noen ganger sitter streken med en gang, mens andre ganger må han bearbeide. Når han tegner kan han miste tidsfornemmelsen.
- Du kommer inn i en flyt, en tilstand. Du er så konsen-trert, du enser ingenting rundt deg.
Plutselig kan han oppdage at han er skrubbsulten, ser på klokka og finner ut at han har tegnet i seks timer. Bruker han modeller derimot, blir han nødt til å ta pauser. De må ha sine faste avbrekk.
- Det er fysisk krevende å stå modell, fastslår han.
Av og til leier han modeller selv, eller han møter opp på arkitekthøgskolen eller Oslo Tegne- og maleskole når han er på de kanter.
- Det er vanskelig å få tak i modeller her, forklarer han. Fordelen med å leie en selv, påpeker han, er at da bestemmer han hvordan modellen skal stå. Tropper han derimot opp på kunstinstitusjonene, får han det sosiale med på kjøpet. Han anbefaler å arbeide sammen med andre, ikke bli sittende alene hele tiden.

Veksler mellom akt og kroki
Erlend Briggar Larsen veksler mellom akttegning og kroki, langsom tegning kontra kjappe skisser.
- Det hjelper deg i ditt kunstneriske virke. På den måten trener du deg opp til å jobbe raskt, det tvinger deg til å ta kjappe avgjørelser, forklarer han. Raske beslutninger må han også ta når han jobber med tusj og kulepenn. Han finner fram noen portretter i rødt og grønt, der konturene i ansiktet kommer fram ved hjelp av skravering på kryss og tvers. Setter han en feil strek på papiret, blir den stående. I motsetning til i oljemaleriet.
- Da kan du male oppå igjen, og det kan ta tid før du blir fornøyd, mens med tusj har du ingen sjanse til å forandre, du kan ikke viske, forklarer billedkunstneren, som mener en kan bli for pirkete.
Han liker også å ta kjappe skisser av storbylandskap. Da er han ikke avhengig av mennesker som modeller, annet enn dem som befinner seg i trafikken, en park eller mellom høye skyskrapere.
- Jeg tegner bevegelse, bygninger og samhandling mellom mennesker. Jeg prøver å fange menneskene når de går forbi.
- Han så ikke så god ut han her, sier han, og peker på en oppkuttet hals, hvor sener og muskler kommer til syne.
- Vi skulle tegne det vi så, sier 37-åringen, og snurrer rundt en hodeskalle i plastelina. Du kan se under huden på den, musklene i pannen og ringmusklene rundt øynene er blottlagt. Billedkunstneren bruker den som hjelp når han tegner.
- Greit å se hva som er under. Du lærer hvordan ansiktet er bygd opp, det hjelper på strukturen, fastslår Erlend Briggar Larsen.
Tekst og foto: Lise-M. Vikse Kallåk