Vanessa Beecroft - Levende kunst

Vanessa Beecroft - Levende kunst

Ikke opprett øyekontakt med publikum! Ikke ager sexy eller utfordrende! Husk du er et bilde!" Slik lyder noen av instruksjonene performancekunstner Vanessa Beecroft (Roma 1969) gir modellene før de konfronteres med publikum. Beecroft er blitt berømt for det hun kaller "levende bilder", som oftest bestående av grupper på 20 til 50 nakne eller halvnakne kvinner. Noen ganger er de kledd i undertøy, andre ganger i kostymer, men som oftest er høyhælte sandaler det eneste de har på seg. Alle er likt sminket, har tilnærmet samme alder -og for å "nøytralisere" dem enda mer - blir de utstyrt med like parykker. Noen sammenligner dem med avkledde motemodeller. Andre mener Beecrofts tablåer er gigantiske selvportrett, og at det faktum at Beecroft helt siden tenårene har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser påvirker hennes bruk av kroppen som instrument for å uttrykke seg kunstnerisk. Vanessa Beecroft bor for tiden i Los Angeles, og arrangerer sine performancer over hele verden.
Catherine Wood, kurator for performance og samtidskunt ved Tate Modern mener Beecroft bruker nakne kropper for å skape en "blendende display".
- Hvordan vil du beskrive Vanessa Beecroft og hennes kunst? Catherine Wood: Hun tilhører en generasjon som Nicolas Bourriaud (fransk kunstkritiker og kurator for samtidskunst ved Tate Britain. red.anm.) har beskrevet som "relasjonelle estetikere"; istedenfor å skape et objekt eller en installasjon, er det de menneskelige relasjonene som er det vesentlige i deres arbeid.
- Hvor på den aktuelle internasjonale kunstscenen hører Beecrofts performancekunst hjemme?
- Beecroft er ikke kjent som noen ren performancekunstner, men snarere som en visuell kunstner. Hun omtaler arbeidene sine som "bilder" eller "skulpturer", noe jeg er enig i.
I stedet for å lage en teatralsk performance er hun mer opptatt av å bruke tablåene til å skape et uutslettelig bilde på publikums netthinne. Det at hun bruker levende modeller gjør simpelthen bildene sterkere.
- Sammenlignet med andre performance-kunstnere, hva er det som karakteriserer Beecroft?
- Som sagt, arbeidet hennes må ses i en videre sammenheng av visuell kunst. Mens mange mer tradisjonelle performance-kunstnere er opptatt av å avsløre subjektets indre liv, og av å bruke nakenhet til å avsløre sårbarhet, bruker Beecroft nakne kropper til å skape et blendende ytre display.
- Er det riktig å beskrive kunsten hennes som feministisk?
- Jeg oppfatter ikke arbeidet hennes som rent "feministisk", men jeg mener klart at hun er interessert i å representere det feminine.
- Hva slags budskap er det hun forsøker å få gjennom - dersom det finnes noe slikt?
- Slik jeg ser det, forsøker hun ikke å sende ut noe budskap, men å skape noe monumentalt ut av en forgjengelig form.

- I en kritikk av en av hennes performancer med alle disse kvinnelige modellene som hun stiller opp ansikt til ansikt med publikum - som om de to gruppene speiler hverandre - mener kunstkritikeren at "Beecroft har funnet en nisje mellom liv og kunst, hvor hun plasserer arbeidet sitt.
- Er du enig i en slik beskrivelse?
- Ja, når man opplever arbeidet hennes blir man hyperbevisst på at man er like mye subjektet i arbeidet, fordi man blir sett på av det, som at man ser på det som et objekt. Dette betyr at man må se henne i en kontekst av kunstnere som Carsten Holler, Liam Gillick, Rikrit Tiravanija, blant andre.
- Er det en kunstner du kunne tenke deg å bringe til Tate Modern? - I den rette sammenhengen, ja! Etter min mening spiller arbeidet hennes en viktig rolle når det gjelder å tenke anderledes enn hva hennes forgjengere på 1960 og 70-tallet gjorde, angående hva performance er, og å utfordre sammenhengen mellom performance og en "ekte" opplevelse, ved å plassere den et sted mellom avsløring og kunstgrep.

Tekst: Nelly Malmanger.
Bilder: Vanessa Beecroft. Courtesy of Lia Rumma Gallery. Italia.
White Madonna with Twins
vb62 23 dg vb", 2008. Digital C- print. 75x115 cm.