Anmeldelse utstilling - Gjennomlyser Munchs syke barn

Fest med bismak

Det oppleves som rene kriminalhistorien når man står overfor røntgenfotografiene av Edvard Munchs berømte maleri fra 1885-86. Her trer en maske frem som – om mulig – er enda mer sjokkerende enn den opplevelsen Christianias publikum må ha hatt, da de så «Det syke barn» for første gang på Statens 3. Høstutstilling i 1886. På røntgenbildet har pikens profil sterke likhetstrekk med et kranium, og vitner om Munchs lange kamp med fortellingen og de mange malinglagene.
«Det syke barn» er ett av de tidlige hovedverkene i Edvard Munchs karriere. Bildet ga ham store utfordringer, og det var et motiv han vendte tilbake til hele fem ganger senere i karrieren. I tillegg til Nasjonalmuseets egen versjon, som er den første og dermed den originale, laget han nye versjoner flere ganger. Første gang var ti år etter, i 1896 (som nå tilhører Göteborgs Konstmuseum). Så fulgte to stykker i 1907 (Thielska Galleriet, Stockholm og Tate Modern, London), og to til i 1925 og 1927 (begge i Munch-museets eie). For første gang er alle versjoner samlet, bortsett fra 1896-versjonen (den var allerede lånt ut til en annen utstilling). Det er interessant å studere utviklingen. Forskjellene er tydeligst i fargen, som både blir lysere og sterkere utover. Men den viktigste forskjellen er i malemåten, der originalen har rennende maling, oppløste former og riper i overflaten. De andre maleriene er enklere: Da visste han hva han skulle. At det er nettopp disse karaktertrekkene som må ha sjokkert publikum vises i den første salen, der kuratoren har samlet flere av Munchs samtidige. Her er det flere malerier med syke barn, men Munchs usentimentale fremstilling bryter klart med samtidens rådende trend.
I de øvrige rommene vises ulike aspekter, blant annet en interessant kobling til tuberkulose og medisinsk historie. Men utstillingen avslører også hvor dårlig egnet Nasjonalgalleriets rom er for en slik utstilling. Her hadde det vært fint å sette seg ned og lese i den gode katalogen, men bortsett fra i det første rommet er det ikke rom for dette. Her får vi nok et eksempel på at Nasjonalmuseet trenger et nytt bygg.

«Edvard Munch – Det syke barn»
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalgalleriet, Oslo
16/1 – 3/5 2009

Tekst Lars Elton
Foto: Børre Høstland/Nasjonal-museet