Kari Utgaard og vinterens blå time

Slik gir Kari Utgaard oss innblikk i personen bak bildene. På den ene siden er hun den sporty jenta fra Lesja. Mens de stemningsfulle akvarellene hennes avslører samtidig en vâr og følsom kunstnersjel med velutviklet evne til å iaktta naturens evige skiftninger. ”Akvarellmaleren i meg trives best om høsten eller vinteren”, forteller hun videre. ”Noe av det fineste jeg vet er å gå innover fjellet på ski om kvelden når det er stjerneklart og måneskinn. Den blå timen, fullstendig stillhet, rimfrost i øyenvippene… Slike stemninger blir det bilder av.” Og med de vinterlige dagbokbladene treffer hun oss tilskuere innerst i den norske folkesjela.

Når arbeidet flyter fritt

Kari maler mye, gjerne hver dag - hvis tiden strekker til. Hun ikke bare ønsker det – men må! Å male ute er fantastisk, sier hun, men upraktisk. Derfor arbeider hun best alene i eget arbeidsværelse - ofte med flere bilder samtidig. ”De fleste akvarellene mine blir til i flere trinn. Vått i vått og vått på tørt om hverandre. Fargebruken følger ofte årstiden. Nå er det blåfargen som dominerer paletten: snø – is – lys - kulde.”
Men som de fleste kunstnere, erfarer også Kari ”at bildet lever sitt eget liv”. Og resultatet, mener hun, blir en kombinasjon av hukommelse og fantasi, tilfeldigheter og erfaring. ”Selv er jeg mest fornøyd når jeg greier å slippe meg løs og male fritt. En stemning, en følelse, eller bare fine former og farger.” Ofte finnes det en direkte sammenheng mellom inntrykkene som gir henne inspirasjon, lysten til å male – og det som kommer ut på papiret.
Kari jobber seg fremover på egenhånd. Formell kunstfaglig kompetanse har hun erstattet med starthjelp fra Folkeuniversitetet og kurs hos kjente akvarellister som Morten Paulsen, Arne Isacssom og Anders Wallin. De har spilt avgjørende roller i hennes kunstneriske utvikling og ferdigheter. ”Verdifull ballast”, kaller hun det selv.

Akvarell og norsk natur

I den egentlige jobben som journalist arbeider Kari Utgaard mye med foto, som også er blitt et viktig verktøy når hun maler. Hun kaller kameraet for skisseblokken sin – et sted å lagre ideene. Enten det er et landskap eller en stemning, spesielt lys eller vakre farger.
Etter å ha prøvd både oljemaling og skulptur har Kari, de siste 15 årene, rendyrket akvarellen som uttrykksform. Fordi hun liker mediets uforutsigbarhet - og at ting skjer ”der og da”. Kanskje mangler hun tålmodighet til å pusle med bilder over lang tid? ”Med en akvarell vil det enten briste eller bære. Og skulle det mislykkes er det bare å snu arket, eller kaste det og begynne på nytt.” At det gjerne blir et stykke norsk natur hun maler - er helt naturlig for en som er oppvokst med utsikt ’rett til fjells’. ”Jeg var ikke store jenta da jeg var med foreldrene mine på reinjakt første gang”, forteller hun om begynnelsen. Da jeg ble gammel nok begynte jeg å jakte selv. Det var som jeger jeg ble kjent med og ble glad i fjellet. Jakta var inngangsbillett til flotte fjellturer og store naturopp-levelser i all slags vær.”

Blå stemninger

Det trengs ingen flere forklarende ord om hvorfor. Den norske naturen trigger henne ganske enkelt – og er sterkt til stede i de følsomme akvarellene. Oppveksten lengst nord i Gudbrandsdalen, omgitt av enorme fjellområder og sterke naturkrefter - med ensom-heten, fargene og stemningene, har satt spor. Med stadig større erfaring fester Kari Utgaard sine visuelle opplevelser til papiret. Fritatt for spørsmål om riktig eller galt. Uten å stille lammende krav til seg selv gir hun bildene egne liv.
Motivet ”Lesja” er hjembygda slik hun husker den best. ”Kirken midt i dalføret foran blå fjell med snø. Det er et motiv jeg stadig kommer tilbake til. Det betyr noe for meg personlig, det er her jeg har røttene mine. Dessuten er det veldig vakkert!”
Om ”Vinternatt”, mener Kari at det er det nærmeste hun kommer til å male en følelse. Og så formidler hun med glede denne følelsen videre til oss tilskuere. Vi kjenner den igjen - denne åndelige nærheten til vår nordiske vinter. Den isende kulden, den overjordiske stillheten – og dagslysets siste stråler. ”Jeg står midt oppi det, med ski på beina”, sier Kari og legger til: ”hvem vil egentlig til syden?”

Tekst: Aase Rostad
Foto: Kari Utgaard