Moderna Museet i Stockholm jubilerer

Museum i bevegelse

At museene jevnt over bare får vist en brøkdel av samlingene sine er like sant som at det finnes museer. Så da kan man spørre seg hvorfor ingen har tenkt på løsninger som gjør den bortstuede kunsten lettere tilgjengelig for allmennheten - før nå?, og hvorfor det nettopp er det Moderna Museet i Stockholm som kommer med en konkret løsning? Mye av svaret på det siste ligger i at Pontus Hultén (1924-2006), som var museets direktør fra 1960 til 1973, for fire år siden donerte sin omfattende kunstsamling til Moderna Museet. Hultén, som blir regnet som en av 1900-tallets store svenske, og også europeiske, kunstformidlere, var opptatt av å skape et "åpent museum". Hans store lidenskap for mobil og eksperimentell kunst kom til uttrykk i mange av prosjektene han organiserte som direktør og kurator, blant annet i den legendariske utstillingen Rörelse i Konsten, som ble vist på Moderna Museet i 1961. Utstillingen inneholdt verker av blant andre Marcel Duchamp, Jean Tinguely og Alexander Calder. Hans år som direktør blir fortsatt regnet som Moderna museets gyldne epoke, med mange innoverende utstillinger, inklusiv Andy Warhols første europeiske separatutstilling i 1968. Det var på den tiden museet - i velkjent svensk sosialdemokratisk stil - hadde egne museumsbusser som brakte publikum til og fra museet, og hvor køene målte flere hundre meter og ofte endte helt nede ved Skeppsbroen.
Ifølge kurator, og prosjektleder for Visningsmagasinet, Cecilia Widenheim, har tanken på et åpent og mekanisk lagringssystem "mange berøringspunkter med Pontus Hulténs syn på et moderne museum. Det viktigste var ikke å bevare kunsten for evigheten, men heller å skape nye muligheter til å oppleve kunstverkene på nært hold. I samklang med kunstens eksperimenterende former ville man finne frem til nye måter å aktivisere publikum på."
Med utgangspunkt i denne ideen om bevegelse, -"både mekanisk, konseptuelt og ideologisk" - ble arkitekten Renzo Piano kontaktet. Han og Hultén hadde gjennom sine tidligere samarbeid - blant annet på Centre George Pompidou, i Paris, hvor Piano var arkitekten og Hultén direktør, ofte diskutert hvordan et åpnere museum kunne la seg gjennomføre. Løsningen Piano har gitt på Moderna Museets Visningslager er påvirket av bilindustrien, med sitt mekaniske system for lagring og flytting av bildeler i fabrikkene.

Kunst på skinner

Visningsmagasinet er foreløpig bare åpent noen timer daglig, fra 13 til 15:30. Når vi ankommer blir vi overrasket over hvor tomt rommet virker. Høyt over hodene våre, til venstre henger en rekke tavler. Til høyre står en dataskjerm hvor vi kan se hvilke kunstverke hver tavle inneholder. Vi velger en med svenske malere, bl.a. Dick Bengtssons Hitlers Drömkök. Vakten, som forklarer oss mekanismen, trykker på en knapp på fjernkontrollen og straks høres en summing over hodet på oss, og tavlene beveger seg sakte forover på mekaniske riller, helt til vår utvalgte tavle er kommet i riktig posisjon for å skli ut fra de andre på en skinne. Ny runde med mekanisk summing, enda et stopp, og så senkes plansjen ned rett foran oss, med bildene vi valgte. Ca 12 verker. Widenheim forklarer at i denne første presentasjonen av Maga-sinet har hun valgt bilder fra Hulténs donasjon. For denne gangen er det kuratoren som har bestemt hva som vises på de cirka 30 tavlene, men meningen er at både enkeltpersoner og skoleklasser skal få muligheten til å gjøre sine egne utvalg fra samlingen, og studere disse i en mer intim setting enn de vanlige salene.
Det må være sånn de søkkrike kunstsamlerne har det, tenker vi: de går ned i kjellervelvet og plukker fram noen av juvelene sine, studerer dem en stund, for så å trykke på noen knapper slik at de forsvinner inn i mørket igjen... På http://dailymotion.alice.it/tag/moderna/video/xmg3n_visningsmagasinet_creation (eller ved å lete etter visningsmagasinet på Youtube) kan du se live hvordan Renzo Pianos visningsmekanisme fungerer.

Gavedryss og søstermuseum i Malmö

I tillegg til Visningsmagasinet - som er museets jubileumsgave til seg selv- mottok Moderna Museet en mengde andre bursdagspresanger. Blant annet verdifulle donasjoner fra svenske og utenlandske kunstnere, samt andre private donasjoner. Disse inkluderte alt fra videokunst til fotografier og maleri. Blant disse var et maleri på papir av den amerikanske kunstneren Cy Twombly, Roman Notes fra 1970, et fotoportrett av kunstneren Robert Rauschenberg, som hadde et nært forhold til Moderna Museet, og - kanskje det aller gjeveste - Picassos maleri av konen Jacqueline, Tête de Femme, fra 1957, donert av Bonnierfamilien. Med det fulgte også en serie fotografier som dokumenterer Picassos arbeid med bildet, nærmest strøk for strøk. Moderna Museet er et offentlig museum og ettersom innkjøpsbudsjettet, som blir finansiert over statsbudsjettet, kun muliggjør begrensede innkjøp av hovedsakelig svensk samtidskunst, er de private donasjonene mer enn velkomne. Direktør Lars Nittve har satt opp en liste over verker museet "mangler" og kalt den Det Andre Ønske-museet. I første rekke dreier det seg om å rette opp den mankoen samlingen har på verker skapt av kvinner, spesielt fra første halvdel av 1900-tallet. Noen av pengedonasjone har museet allerede brukt til å kjøpe maleriet Insomnias (1955) av surrealisten Dorothea Tanning (1910). Selv har hun gitt museet en av sine tekstilskulpturer, det utstoppede silkeølkruset, Don Juan`s Breakfest. Ifølge direktør Lars Nittve, er disse nyanskaffelsene ikke bare et viktig tilskudd som fyller et tomrom i museets surrealistsamling, de er også eksempel på "det fruktbare møtet mellom den europeiske surrealismen og den amerikanske ekspresjonismen." Jubileumsfeiringen fortsetter i 2009, med åpningen av et søstermuseum i Malmö. Moderna Museet Malmö vil bli åpnet for publikum kommende høst og dermed vil utstillingskapasi-teten fra Moderna Museets faste samlinger øke med over 30 prosent. Museets faste saler i Stocholm har kapasitet til cirka 300 verk, mens det i Malmö blir plass til 100. I tillegg skal det nye museet i Malmö ha et selvstendig utstillingsprogram, med tre større utstillinger i året.

Utstillinger i 2009

I tillegg til den faste samlingen byr Moderna Museet i Stockholm på disse utstillingene i år. Inta Rika: Amalias Street 5a. Fotografi
Den latviske fotografen Inta Rika har dokumentert livet i en gammel bygårdi Riga. Fotografiene er i klassisk dokumentarstil, tatt med Roliflex-kamera. Bildene er både en skildring av livet til enkelt-individer, og overgangen fra sovjetisk til postsovjetisk tid. Til 01. 03. 2009.
Andreas Gursky: Arbeider 80-08. Fotografi
Tyske Andreas Gursky ( 1955) er en av verdens ledende fotografer. Utstillingen viser arbeider fra studie-tiden på 1980-tallet til i dag. Fra 21.02.-03.05. 2009.
Tabaimo: To videoinstallasjoner og en film, laget av den japanske tegneren og filmkunstneren Tabaimo (1975). Til 19.04.2009
Videokunst: Play- Film och Video Film og videoarbeider fra Moderna Museets samling, av 11 kunstnere. I utstillingen vises verk fra 1920-tallet til i dag, med tema lek og forvandling. En utstilling som henvender seg til alle aldersgrupper. Til 15. 04. 2009. Dalí Dalí med Francesco Vezzoli:
Målet med denne utstillingen er å kontrastere Salvador Dalís klassiske surrealisme med hans møte med populær-kulturen. Kunstneren Francesco Vezzoli (1971) er invitert inn som medkurator og kunstner. Fra 19. 09. 2009 - 10. 01. 2010. For mer informasjon: www.modernamuseet.se

Tekst: Nelly Malmanger