Akvarellmaleren Rolf H. Gulbrandsen
Akvarellmaleren Rolf H. Gulbrandsen
Han er utdannet arkitekt og landskapsarkitekt – men akvarellpapir og pensler er i ferd med å danke ut tegnepapir og tusj. Landskapsbilder ligger hans hjerte nærmest – gjerne vintermotiv og ofte i de helt store formater.
Han har tegnet siden han var tre – så kanskje var det ikke så rart at han endte opp som arkitekt. Maling har opptatt ham fra 12-13 års alderen, hver eneste uke oppsøkte han Nasjonal-galleriet og andre utstillinger alene. Han skaffet seg eget utstyr til å male med olje. Dessuten arvet han malerutstyr fra begge sine bestefedre, så allerede i tenårene var han en velutstyrt og aktiv maler.
Grunnutdannelsen i tegning og maling har han fra Statens Kunst- og Håndverkskole i Oslo. Der hadde han blant annet lærere som Olav Mosebekk, Rigmor von Hanno og Kari Torjusessen. Videre veiledning i moderne akvarellteknikk har han fått av den kjente svenske akvarellmaleren Arne Isacsson, Morten Paulsen og Hasse Karlsson.
Valgte akvarell
Statens Kunst- og Håndverkskole i Oslo ble et skille - det var der han ble kjent med vannfargene. Akvarellfarger ble brukt i fargelæren. Hele fargeskalaen skulle ned på papir, i ulike metninger, systematisk og nøyaktig. Denne teknikken benytter han seg av fortsatt. Nøyaktig er hver eneste fargetube prøvet ut på store ark. Ikke bare for å utforske farger - men hvordan de ulike pigmentene oppfører seg. Utvalget av sorte fargetuber er stort hos Gulbrandsen – alle har sin valør. Men ikke minst er han opptatt av å se hvordan de ulike pigmentene biter seg fast i papiret. Noen danner rustikke strukturer, mens andre flyter lett over arket. Det er ikke de sterke kulørene som opptar ham mest. De farge-sterke sommerbildene med grønt gress og blå himmel overlater han til andre. ”Det grønne helvete” – er et uttrykk han (og andre) bruker om det som folk flest ser på som den friske frodige sommerskogen. Det er ikke ment som en nedvurdering av årstiden, men forteller noe om å gjengi det i akvarell. For Gulbrandsen gjelder det å fange lyset. Ved fjorden en vinterdag, i hogstflaten en høstkveld. Det er naturen som inspirerer, både kulturlandskapet og det uberørte, vekster og dyr. Himmel og hav hvor lyset stadig skifter er et yndet motiv. Mange har også hatt stor glede av Gulbrandsens bilder av traner – så utrolig grasiøse som de er.
En mangfoldig herre…
Som arkitekt og landskapsarkitekt er tegning selvsagt helt vesentlig. At akvarell ble et naturlig valg skyldes først og fremst at det er en teknikk som egner seg særdeles godt til å styrke en tegning. Interessen for maling ble selvsagt forsterket under utdannelsen siden alle lærere i kunstfag også var profesjonelle billedkunstnere. Som arkitekt skal man tegne presist. Som billedkunstner er det en lærdom som kommer til nytte, og i mange år malte han helt naturalistisk og presist. Nå arbeider han med å løsrive seg fra dette – han maler etter egne skisser. Og allerede på skissene er uvesentlige detaljer borte. Ofte sitter han ute og maler små skisser, og han arbeider hele tiden med å nå et mer ekspressivt uttrykk.
- Jeg jobber med å frigjøre meg og bli mindre pertentlig, sukker Gulbrandsen. Og med fullformat på papiret og barberkost som redskap blir unektelig uttrykket annerledes enn når formatene en små! Stort sett er det de to, tre største penslene som benyttes.
Det var via sin jobb som arkitekt han kom i kontakt med kanskje Nordens mest kjente akvarellmaler – Arne Isacsson. De satt begge i juryen for Svinesundbroen, og siden har de pleiet nært forhold. Dette ble et ekstra lite spark for Gulbrandsen til å konsentrere seg om malingen, så de siste ti årene har mer og mer av tiden blitt brukt til å utforske akvarellfargenes muligheter.
Mang en oppdragsgiver har hatt glede av hans evner til å male og tegne perspektiv. Kanskje er det vel så illustrerende som en modell!
Croquis og portretter
Kunstforeningen i Drøbak, hvor han bor, arrangerer croquis hver uke i perioden september til mai. Der er Gulbrandsen en ivrig deltager. Han bruker både blyant, tusj og akvarellskrinet i arbeidet med sine skisser. Modellen står gjerne 2-3 minutter, og for en utenforstående er det nesten umulig å skjønne at det på den tiden lar seg gjøre å skape et vakkert lite bilde.
- Det tar 3 minutter og 30 års trening, sier Rolf Gulbrandsen. Og det er klart, at mange år med ukentlig tegnetrening betyr en masse.
Høsten 2008 hadde han en utstilling med portretter i Fredrik Stabel & Avistegnernes Hus i Drøbak. Akvarell er neppe det enkleste å bruke til dette – men noen får det altså til.
- Man skal jo ha det litt gøy også, sier Gulbrandsen som har stor glede av å male mennesker han kjenner og ser rundt seg.
- Det skal helst være en levende modell, eller
mennesker jeg ser ofte og som jeg kan ta flere bilder av. Det skal jo helst være noe mer enn ren ansiktslikhet. Med dette arbeidet kommer min erfaring som arkitekt til nytte – alt skal være korrekt, avslutter Gulbrandsen.
Tekst Kari Osvold
Foto Rolf H. Gulbrandsen