Anmeldelse utstilling - Portrettkunst i sammenheng

Anmeldelse utstilling - Portrettkunst i sammenheng

Kunnskap er makt. Olje er også makt – selv om det i denne sammenheng ikke er det svarte gullet vi snakker om. Sammenhengen mellom kunnskapsmakt og presentasjonen av dens fremste representanter er at de «selvfølgelig» må males i olje på lerret.
Derfor er det mange staute menn som pryder veggene når Universitetet i Oslo nå viser et utvalg av sin kunstsamling på Henie Onstad kunstsenter. Lenge var det kun tre kvinnelige professorer som var foreviget i olje. Håkon Gullvågs portrett av jussprofessor Lucy Smith (1999) ble det fjerde. Når det til denne utstillingen presenteres fire nye kvinnelige professorportretter utmerker de seg ved at de er utført i den nye (hør ironien…) teknikken fotografi, nydelig gjort av Mette Tronvoll. De fire professorene i kunsthistorie presenteres sammen med Mathilde Dietrichsons fine portrett av ekte- mannen Lorentz, universitetets første professor i kunsthistorie. Bildene utgjør en kunsthistorievegg sammen med hennes sjarmerende og karakterfylte maleri fra hans arbeidsværelse og Gustav Vigelands dynamiske portrettbyste. Denne typen tematiske grupperinger bidrar til å heve utstillingen. Det er også givende å fordype seg i portrettsjangeren, som universitetet naturlig nok (?) har dyrket. Overvekten av portretter skiller denne samlingen fra kunsten i bankers og konserners samlinger, slik de er presentert tidligere i Henie Onstads utstillingsserie.
Samtidig viser fotografiene at dette er en samling som først nå har fått en profesjonell forvalter i Ulla Uberg. Hvor viktig denne ansettelsen blir ytterligere understreket av at hun under registreringen av samlingen fant to flotte Arne Malmedal-malerier med store spjærer på et kott. Ett av Gitte Dæhlins hovedverk, tekstilskulpturen «Vandring» (1979) fant hun under et laken i en krok på et lager.
Kunsten har med andre ord hatt dårlige kår på universitetet. Til tross for viktige enkeltverk av Edvard Munch (de viser blant annet en interessant fortelling om restaureringen av Aula-maleriene), Håkon Bleken, Magdalena Abakanowicz og Naum Gabo skinner det igjennom i presentasjonen at dette er en samling med store hull. Universitetet har en lang vei å gå.

«Kunst fra 100 rom – Verk fra Universitetet i Oslos kunstsamling» Henie Onstad kunstsenter, Bærum 6/11 2008 – 22/2 2009

Tekst Lars Elton
Foto: Universitetet i Oslos kunstsamling