WENCHE WINSNES

Interessen for å tegne og male lå i dvale i mange år inntil hun i 1991 begynte med kveldskurs i frihånds- og akttegning ved Oslo Tegne og Maleskole under Jan Cato Bøttger. Deretter begynte hun å male i 1996 ved Olav Mosebekks Tegneskole under Hans Normann Dahl, Dang van Ty, Oscar Reynert Olsen og Hanne-May Scheen. Wenche Winsnes har gått forskjellige kurs, jfr. CV, og har hatt studieopphold i Norge, Spania, Frankrike og Marokko.

- Hun hadde sin første utstilling i 1999 i Galleri Albin Art, senere en utstilling til i 2002 samme sted, før hun så stilte ut i Galleri Albin Upp i 2004 og 2007. Responsen hun fikk på disse utstillingene var god, også i pressen. Wenche Winsnes har også hatt utstilling i Trøgstad Kunstforening i 2007. I tillegg har hun deltatt i flere Lions utstillinger i Oslo og Bærum. I mai 2009 deltok Wenche Winsnes i en Nordisk Portrett Utstilling "PORTRÆT NU!", som ble vist i Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot, Hillerød, i Danmark. Utstillingen skal på turnè i de nordiske landene, med økonomisk støtte fra Nordisk Kulturfond. Portrettutstillingen skal etter planen vises i Sverige våren 2010, deretter vil den bli vist i Norge, Island og avsluttes i Finland mars 2011. Norsk Folkemuseum er et av 5 involverte museer.

Jeg etterstreber å få variasjon i uttrykkene, mens fargevalg og komposisjon skjer etter intuisjon. Jeg er glad i farger, og bildene mine preges av det. Motivene er i hovedsak mennesker, men jeg maler også stilleben og landskap. Jeg holder meg til det figurative; det som er gjenkjennelig, som gir referanse til en felles virkelighet. Jeg henter ofte motiver og inspirasjon fra avisfoto og bøker.

- Etter hvert er jeg blitt opptatt av å male portretter, eller "sjangerbilder/portretter". Jeg ønsker ikke alltid å gjengi et bestemt individ som er identisk med en navngitt person. Menneskers identitet og varierte personligheter, preget av forskjellige livsopplevelser, opptar meg. Jeg etterstreber å få frem noe almenmenneskelig, en stemning, en bevegelse; noe betrakteren kan kjenne seg igjen i. Min intensjon er altså ikke å "gjengi" eller "etterlikne", men å skape noe nytt på lerretet. Når jeg oppnår "å la maleriet male seg selv", tilført mine impulser, håper jeg å gjenskape et uttrykk, der form og farge blir det bærende."