- - Terje Risberg arbeider tilsynelatende kontrollert, men å kontrollere sitt medium er ikke det samme som å være kald og ufølsom. Bildene er sensuelle, som kropper mettet av elskov ligger landskapene der og lukker opp vår egen sanselighet. Ruth Roland, Styreleder, Norske Grafikere

Terje Risbergs grafikk er vakker. Enklere kan det ikke sies. Siden han gikk ut av Statens Kunstakademi i 1980 har et karakteristisk stemningsladet landskap blitt hans varemerke innen grafikken: De rene linjeføringene, de duse og nedtonede fargene, det sarte og delikate uttrykket og det nesten strippete landskapet. I disse enkle og rene motiver er det først og fremst lyset som dominerer og skaper stemningene. Det spennende er at lyset både forsterker og forminsker det mystiske. Det slører og mystifiserer, men lyser også opp og gir bildet en nær-virkeligheten-opplevelse.

Risberg sier selv at det er spesielt naturen rundt Hvaler og Oslofjorden som inspirerer han, en natur kunstneren har vokst opp med, og som han har et personlig forhold til. Når han begynner arbeidet med et nytt bilde, er det som regel med kameraet i hånden. Slik blir fotoapparatet hans notisblokk. Likevel bruker han sjelden fotoene slik de er, til det inneholder de for mange ting. Risberg bruker heller deler av fotoet, og setter det kanskje sammen med utsnitt fra andre fotografier. Dermed blir heller ikke hans bilder rene avbildninger av naturen der et spesifikk sted står modell. Selv hevder han at han er opptatt av naturens uforanderlige spill- geologiske oppbyggings- og nedbrytingsprosesser som pågår med en annen tidshorisont enn den menneskelige eller biologiske. Risberg ser naturen som et motpol til vår kultur, som han opplever som overfladisk:

- - Jeg er opptatt av identiteten i disse formene. Svabergene er tunge, og de er veldig gamle. Tiden har gnaget på dem, og man ser på en måte historiens spor i dem. De representerer en fortelling om et enormt tidsspenn. I møte med slike overveldende fenomener blir mennesket lite, og vår sivilisasjon forsvinnende kort, til og med uviktig.

Kunstnerportrettet - Balansekunstneren

Utdanning:

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS), Oslo, 1971- 75 Statens Kunstakademi (SKA), Oslo, (Ludvig Eikaas, Arne Malmedal), 1975- 80

Kollektivutstillinger: (i utvalg)

Høstutstillingen 1980,87,89,92,97, Østlandsutstillingen 79,82,86,87, UKS Vårutstilling 1978, Norsk Grafikk i Polen 1988, Internasjonal miniatyr-grafikk Fredrikstad 1990 1994, Norsk Grafikk i Ukraina 1991, Grafikkbiennalen i Ljubljana 1991, Norsk Internasjonal Grafikktriennale, Fredrikstad 1992, Premio Biella Italia 1993, Gallerie Jenoptik Jena Tyskland 1995, Landschaften Drammens Kunstforening 1996, Landschaften Bergens Kunstforening 1996, Kunstzentrum Leonardo Hamburg 1998, Davidsen Gallenes Seattle 1998, G 9 Oslo 1999, Hanoi Internasjonal Kultursenter 2001.

Separatutstillinger: (i utvalg)

Galleri Norske Grafikere Oslo 1985, Hå Gamle Prestegard Jæren 1992, Europaische Akademie Berlin 1995, Galleri F15 Moss 1995, Allmenningen Galleri Bergen 1996, Statens Galleri Banska Bystrica Slovakia 1996, Oslo Kunstforening 1998, Hafnarborg Island 1998, Stavanger Kunstforening 1998, Galleri ORO 1999, Ål Kulturhus 2000.

Samlinger

Nasjonalgalleriet, Oslo Museet for Samtidskunst / Riksgalleriet, Oslo Norsk Kulturråd, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Museet for Internasjonal Samtidsgrafikk Fredrikstad, Hafnarborg Island, Europaische Akademie Berlin EFTA Domstolen, Luxembourg Kunst på Arbeidsplassen, Det Norske Storting, Telenor Corporate University, Oslo Polarmiljøsenteret, Tromsø Kommunale og fylkeskommunale samlinger i Norge, Sverige og Finland.

Om Risbergs spesielle teknikk:

- - Jeg kombinerer hightech fra 1500-tallet og hightech fra i dag. Bildene består dermed av helt nytt, teknologisk verktøy og århundregamle håndbaserte arbeidsmåter. Pressen du ser er av samme type som Rembrandt brukte, beskriver Risberg selv prosessen

Utgangspunktet for Terje Risbergs grafiske arbeider er elektroniske malerier (elektroniske malerier) (eller tegninger) utført på datamaskin med en elektronisk penn. Maleriene utføres som collager med elementer både fra fotografier og tegninger i Photoshop. Når bildet føles ferdig, fargesepareres bildet. Dvs. at alt som er i gult, magenta (rødt) eller cyan (blått) i motivet trekkes ut og danner tre forskjellige ensfargede versjoner av bildet. Disse tre bildene printes ut med sort blekk på tre transparenter. En trykkplate belagt med en lysfølsom film legges oppe på transparenten. De tre platene settes så inn i vakuumborde i veggen og belyser de med UV-lys (eller høyfjellssol). Filmen herder på de områdene den får lys på seg. Det sorte blekket på transparentene hindrer lyset å komme til på enkelte punkter, og her herder ikke filmen. Der kan den derfor etses vekk med såpevann. Dermed oppstår et mønster av fordypninger i hver trykkplate som er lik fordelingen av den tilsvarende fargen fra det elektroniske maleriet. Neste skritt er å gni oljetrykkfarge ned i fordypningene i platen. Etter et prøvetrykk der først den gule, så den røde og til slutt den blå platen presses mot vått trykkpapiret, bearbeides trykkplatene videre med sandpapir, skavjern og polerjern til det ønskede resultatet er oppnådd. Jo mer blankt og pusset, jo mindre trykkfarge tar platen opp, og jo lysere blir dette stedet på bildet. Jo mer jeg gjør platen ru, jo mørkere blir området. Ett bilde går dermed tre ganger gjennom pressen før det er ferdig, for hånd i dyptrykkpressen. Hvert bilde blir ulikt det foregående. En trykkplate holder kun til 35 trykk.