SVERRE KOREN deltok nylig på The Armory Show i New York sammen med Bjarne Melgaard.I snart to år har kunstneren og Nerdrum-eleven Sverre Koren Bjertnæs bodd og arbeidet i New York og delt atelier med Melgaard. På messen valgte Bjertnæs og Melgaard å lage en temautstilling viet til én spesiell dame: Mary Boone.The New York times var lunken til hele messen, men mente at de to kunstnerne lyktes i sin investering. "Bidraget til Bjertnæs og Melgaard er et klart tegn på at kunsten blir mer saftig og utfordrende for hvert år", skriver Karen Rosenberg i The New York Times som kaller bruken av Mary Boone for en "herlig sinnssvak hyllest" til den etter hvert aldrende kunstdivaen.

I en lang tid har man erklært maleriet dødt i samtidskunsten. Sverre Bjertnes motbeviser dette mer enn noen andre yngre kunstnere i Norge i dag med sin fullkomne og briljante malerteknikk. Eller gjør han virkelig det? Bjertnes maler nemlig slik at bildet mest mulig ligner et fotografi, enten det er et forvrengt foto lik speil fra tivoliet eller et virkelighetsnært bilde. For som en kritiker skrev som overskift i 2002:

- Men....hvorfor fotograferer han ikke bare?

I en alder av 16 år ble han Odd Nerdrums elev.

- Odd influerte meg mye i starten, men jeg tror det var en usunn læringsprosess. Jeg slukte alt rått fordi jeg var så ung. Nerdrum-miljøet er sekterisk, og det er lite dyrking av selvstendighet, sier han og stiller seg kritisk til mester/elev-praksisen. Men Odd er en fantastisk interessant person, og teknisk sett lærte jeg mye om håndverket.

En annen kjent maler som har påvirket Bjertnes er trondheimsmaleren Håkon Bleken. Tidligere i høst ble Bleken tildelt Anders Jahres kulturpris, og i den anledningen pekte han ut Bjertnes som en av juniorvinnerne.

- Jeg føler vi deler idealet om at kunst skal ha en nytteverdi.

Sverre Koren Bjertnæs er en ung kunstner (f. 1976 i Trondheim) som har jobbet seg opp til å bli en av Norges fremste samtidskunstnere med en solid kunstnerisk identitet, tross i at han akkurat har fullført sin Mastergrad ved Dutch Art Institute i Nederland (2002-04). Blomqvists utstilling med Bjertnes i januar 2005 setter ytterligere to streker under navnet hans. Hans første separatutstillingen var i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon (NAF) i 2000. Motivene var allerede den gang barn og tenåringer. Det utstilte bilde av tenåringene i grå og røde klær Rune Red, Tor Olav, Kenta, Dennis, Nader, Rune, Henrik, Kirupa, Daniel og Shahab og det monumentale maleri av tenåringsjentene Line, Kathrine, Maria S., Linda, Maria H., Elene, Signe, Stella er bilder som har blitt stående i folks hukommelse. Før dette var elevtiden til Bjertnæs lang: I perioden 1989-93 var han elev av Tore Bjørn Skjølsvik, og i årene 1993-94 av Odd Nerdrum, samt fire år ved Statens Kunstakademi i Oslo under Arvid Pettersen og Jan Sæther (1995-99).

Bjertnes' tidlige arbeider var naturlig nok typisk for Nerdrum-skolen: portretter, modellstudier og stilleben holdt i mørke toner. I akademitiden arbeidet han seg mot en mer fotorealistisk malemåte og dempet fargeholdning, med Vilhelm Hammershøis nakne rom fra forrige århundreskifte som en åpenbar inspirasjonskilde. Deretter fortsatte ferden med å skrelle bort alle overflødige elementer. l 1997 flyttet Bjertnes ut til sin kunstnerkollega Unni Askeland i hennes sveitservilla på Kløfta. Her bor også Askelands samboer, den amerikanske musikeren Erik Andersen, og deres fire barn. Bjertnes brukte de tre døtrene som modeller, spesielt Signe (f. 1986), og senere også hennes tvillingbror Henrik. Kunstnerens forsøk på å leve seg inn i og gjengi tenåringenes liv ble beskrevet i utstillingskatalogen til hans utstilling i UKS i 2002 av Anders Eiebakke:

- Bjertnes har tatt på seg oppgaven som tenåringsflokkens bildekronikør, en maler som tar jenter i puberteten dønn alvorlig som enkeltindivider. Bjertnes maler ofte en oppvoksende generasjon som leker og utforsker kvinnerollen. Og det er viktig å poengtere leken, for hvis vi ikke klarer å fange opp at det er nettopp barnets egen lek det er snakk om, kan bildene fort anta mindre hyggelige betydninger sett med feil briller. Gjennom kunstnere som Askeland, Bjarne Melgaard og Anders Eiebakke kom Bjertnes i kontakt med kunstnere med andre idealer enn i det tradisjonelle, figurative miljøet. Men Bjertnes demonstrerte samtidig at det figurative maleri var en mulighet på linje med andre, samtidige uttrykksformer. Slik var han med å få det figurative maleriet på banen igjen, uten å være en Nerdrum-kopist.

Bjertnes' modeller kikker nesten alltid rett frem på tilskueren. Slik fremkalles en følelse av at vi er de som blir studert, like mye som vi studerer maleriets figurer. Identiteten utforskes begge veier. Fra disse straight-forward figurene mot monokrome og flate bakgrunner har Bjertnes komplisert sammenhengene, perspektivet og formspråket sitt i de siste årene, som hans siste utstilling på Blomqvist kunsthandel er et eksempel på. Hvert verk og motiv er en ny oppdagelsesferd utstyrt med sin egne koder og instrumenter. Fra et fargefyrverkeri av en asiatisk storby til malerier kun i grått, blått, lilla eller grønne toner. Eller fra Jesus korsfestelse til et barn som leker at hun er død til et vakkert malt blått toalettinteriør, i sterk kontrast til hva faktisk motivet er; et upersonlig herretoalett. Mange av maleriene med forvrengte motiver av cowboyer og storbyer, fremkaller assosiasjoner til bruk av rusmidler. Så hvorfor fotograferer Bjertnes ikke bare? Det blir rett og slett ikke så vakkert og teknisk mesterlig.