NICO WIDERBERGS torsoer og svevende kropper og hoder har truffet en nerve hos det norske folk. Rundt i landets kommuner reises nå hans minnesmonument etter 22. juli. Han ville lage en skulptur over menneskene som manglet.

- Målet mitt er å skape styrke, kommunisere energi. Jeg forsøker å gi liv til noe som er dødt, og som springer til liv - som i en slags syklus. Jeg uttrykker meg gjennom det jeg gjør, og føler at andre føler noe gjennom det jeg gjør. I perioder føler jeg at det går tungt. Men jeg er stolt over å ha fått til noe i kraft av meg selv, ut fra at jeg har laget verdifulle ting; en slags tryllekunstner, kanskje? Du kan si jeg leter etter å finne det man leter etter. Jeg jobber mot et mål, men målet er ikke her og nå, men man blir jo alltid dømt for det som er her og nå, og ikke hva jeg kan bli. Alt er i en prosess.

Kort oppsummert har Nico Widerberg hatt nærmere 30 separatutstillinger, deltatt på et 40-talls kollektive utstillinger og hatt over 50 utsmykningsoppdrag på 20 år. Som elev ved Steinerskolen stiftet Widerberg bekjentskap med statuer av faraoene i det gamle Egypt, og fattet interesse for skulptur. Som en naturlig konsekvens av dette vendte interessen seg senere mot de arkaiske kouros-skulpturene. Kouros er et gresk ord som betyr "ung mann", og begrepet ble brukt om en type statuer av nakne, unge menn i naturlig størrelse.

Widerberg er utdannet innen tegning, grafikk og skulptur ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og studerte skulptur under Boge Berg ved Statens Kunstakademi. Han har også et stipendopphold ved Citè des Artes i Paris bak seg. Etter debututstillingen på Galleri Albin Upp i Oslo i 1984 har han hatt en mengde separatutstillinger i prestisjetunge gallerier både her til lands og i utlandet. Fra den omfattende merittlisten kan vi neve flere utstillinger i Kunstnerforbundet og Galleri Haaken i Oslo, Hå Gamle Prestegård på Jæren, Lillehammer Kunstmuseum og Henie- Onstad Kunstsenter på Høvikodden, University Gallery i Newcastle i England, og flere utstillinger i Galleri Christian Dam i København. I tillegg kommer deltakelse på mange kollektive utstillinger i inn- og utland: I 2004 deltok han på Chelsea Art Fair i London og på utstillingen i Telemark Fylkesgalleri i forbindelse med Notodden Bluesfestival, og i årenes løp har han deltatt på utstillinger i England, Østerrike, Kina, Sverige, Finland og Danmark.

Gjennom sine utsmykninger for offentlige og private oppdragsgivere har Widerberg gjort seg mest bemerket og vært med på å sette sitt preg på arbeidsplasser, parker og andre offentlige rom, og dermed vår kollektive bevissthet. Blant hans mest kjente og profilerte utsmykninger er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykningene for Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Statoil og Aker Maritime ASA, samt monumenter til Aker Brygge og Asker sentrum.

Han har også hatt flere oppdrag i de engelske byene Newcastle og Sunderland, senest i den offentlige skulpturparken "Grounds for Sculpture" i New Jersey i 2005. Widerberg har også arbeidet med glass. De senere årene har han laget en rekke skulpturer i glass, og han har stilt ut på Hadeland Glassverk og Steningen Slott i Sverige. Mange forbinder ham nok også med utformingen av den elegante Mozellflasken. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Riksgalleriet.

Idretten er som kjent en del av det utvidede kulturbegrepet, og for en gangs skyld har det fått positive konsekvenser også for den egentlige kulturen; årets OL i Athen var den direkte årsaken til Nico Widerbergs skulpturutstilling i The Eleftherias Park Art Centre i den greske hovedstaden tidligere i sommer. Utstillingen ble åpnet 8. juni av Dronning Sonja under kongeparets Hellas-besøk, og besto av 29 skulpturer i labradorstein, bronse, glass og andre materialer. Utstillingen bar tittelen "Past in Future" - fortid i framtid - og henspeiler på kunstnerens formspråk, som kombinerer innflytelsen fra egyptiske og gammelgreske skulpturer med en moderne og framtidsrettet uttrykksform. På sett og vis kan man si at denne utstillingen var en slags reise tilbake til kunstneriske røtter, for det var da han som elev ved Steinerskolen stiftet bekjentskap med statuer av faraoene i det gamle Egypt, at Widerberg først fattet interesse for skulptur. Som en naturlig konsekvens av dette vendte interessen seg senere mot de arkaiske kouros-skulpturene. Kouros er et gresk ord som betyr "ung mann", og begrepet ble brukt om en type statuer av nakne, unge menn i naturlig størrelse, og disse var igjen påvirket av de egyptiske kunstverkene. Widerberg har lånt mange elementer fra denne tradisjonen, men har aldri vært opptatt av å kopiere det gamle.

Tvert imot opplever han moderne mestere som Giacometti, Moore og Picasso som like sterke påvirkningskilder, og det er nettopp i spenningsfeltet mellom det før-klassiske og det modernistiske at han har funnet sitt eget, individuelle uttrykk. Det viktigste for ham ved den gammelgreske tradisjonen er det tidløse og det åndelige aspektet i denne kunsten. Et sterkt kjennetegn ved Widerbergs skulpturer er fokuseringen på selve materialet. Steinen er naturligvis en uløselig del av kunstverket, og han veksler mellom bearbeidede og uberørte elementer, mellom polerte flater og bevisst etterlatte merker etter hammeren og andre verktøy. Selv har han beskrevet arbeidet som billedhogger som "en reise inn i steinen", der utfordringen er å finne steinens hemmelige vilje og å prøve å gi liv til materialet: - Det er noe fascinerende ved å skape noe levende ut fra et livløst materiale. Jeg forsøker å gi liv til noe som er dødt, og som springer til liv - som i en slags syklus.