Natalie Holland er en kunstner som tar tak i vår tids problemstillinger og samfunnsdebatter og gir de et ansikt i sine svært naturalistiske og figurative bilder. Et av Hollands store bilder som ble visst på galleri Gruppo Donatello i Firenze viser en ung kvinne kun iført en liten truse, flankert av to grønnkledde menn, to kirurger. Kvinnen er nærmest barbie-vakker, men det mest fremtredende er likevel hennes bryster. Vi skjønner at de er et resultat av kirurgenes verk. Slik kommenterer Holland kunstnerisk samfunnsdebatten, slik som mange kunstnere før henne. Christian Krohg malte "Albertine i politilægens venteværelse" eller "Kampen for tilværelsen", og satte ved hjelpen av kunsten sosiale og moralske problemer på agendaen.

- Jeg spør hvorfor? Her gjør sterke samfunnskrefter seg gjeldene. De påvirker og driver de unge. Det er ikke min historie, ikke mitt liv. Jeg har en egen rolle, i midten av samfunnet.

Selvskading og unge som velger kirurgi i skjønnhetens navn var nettopp toppaktuelle motiver i Natalie Hollands utstilling på Grev Wedels Plass Kunsthandel i 2004. De ti maleriene hun stilte ut i et klassisk, figurativt formspråk, tok utgangspunkt i virkelige historier, opplevd av mennesker som Holland hadde snakket med. Utstillingen vakte stor oppmerksomhet da den med BBC til stede ble vist i London. Men hun gjør ikke dette for å provosere:

- Dette er reality! For 100 år siden var det Gud som formet oss. Nå gjør kirurger jobben. Smertefull kirurgi er prisen mange unge er villig til å betale for å være in, bli akseptert og sett. Andre betaler for kosmetiske arr i ansiktet; merker etter en erfaring de ikke har hatt. Selv kjenner jeg pene, resurssterke mennesker som påfører seg selv skader, skjærer seg til blods som årelating fordi de ikke opplever seg som vellykkede.

Holland er russiskfødte kunstneren, men har bodd i Norge siden 1982. Hun har i de siste årene satset på å få en fot innenfor det amerikanske kunstmarkedet. Det har hun langt på vei klart, og har hatt en rekke utstillinger, men vil nå utvide sin scene til også å omfatte Europa. Hennes største drøm er å stille ut på Metropolitan Museum of Art i New York.

- Samtidens nevrotiske opptatthet av den intellektuelle lykken og lykkefølelsen, og hvordan dette kompliserer så mange liv, gjør meg tankefull. Enkeltmennekset bedriver leting etter lykken i sin egen navnle, mens markedsførere har definert det utenfor og bortenfor enhver, i et slags ingemannsland. Dermed halser man retningsløst omkring. Man stopper opp ved en stjerne, en helt eller et idol, men alle er de flyktige, så man farer videre og roper på hjelp til å finne lykken. Men staten svarer ikke, og hvis dne gjør det er det kun med seminarer, medikamenter og digresjoner. Slik vi innretter oss, blir lykken en besettelse, en uoppnåelig drøm om at alle skal elske deg. Noen tar sin død av denne misforståelsen, andre blir syke.

Holland ble faktisk oppdaget på Internett i 1999 av et amerikansk galleri som fattet interesse for hennes bilder som var lagt ut på hennes hjemmeside.Det som først og fremst fanget interessen var hennes store maleri «The Bride», som var forsøkt solgt i Norge for 99 000 kroner. Bildet ble sendt over til USA og ble her solgt for 33 000 dollar, rundt en kvart million kroner.

- Jeg har valgt å ikke vise lidende ansiktsuttrykk, blod og gørr. Jeg er optimistisk på vegne av en sivilisasjon som utvikler seg. Selvfølgelig er det protester, men det har det da vært helt siden den industrielle revolusjonen begynte i England for over to hundre år siden.