KRISTIAN FINBORUD er født i Porsgrunn, og bosatt i Voss. Han er utdannet ved Skien Tegne- og Maleskole og ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen i tidsrommet 1983-88. Med titler som Vi har fortsatt rosiner, GolfromanSe og På fisketur med bestefar har han gjort stor suksess med sine humoristiske hverdagsmotiver fra fjeller, sjøen og golfbanen.

Kristian Finborud er født i Porsgrunn, og er bosatt i Voss. Han er utdannet ved Skien Tegne- og Maleskole og ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design i Bergen i tidsrommet 1983-88.

Siden debuten i Porsgrunn Kunstforening i 1988 har han hatt en lang rekke utstillinger over store deler av landet, bl.a. i Galleri Osebro i Porsgrunn, Christianssands Kunstforening, Galleri Bi-Z i Kristiansand, Galleri Allmenningen i Bergen og i Kunstklubbens Galleri Aktuell Kunst i Oslo.

Fra rekken av kollektive utstillinger kan vi nevne Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Sørlandsutstillingen, samt mønstringer i Hå Gamle Prestegård på Jæren, Galleri Dronning Tyra, Galleri F-15 og i Galleri Norske Grafikere. Finborud vant førstepris i Samlagets billedbokkonkurranse 1990 for samarbeidet med Helga G. Henriksen i boka Eg øver meg, eg øver meg.

Han er innkjøpt av bl.a. Norsk Kulturråd, Bergens Kunstforening og Telemark Fylkeskommune.

Finborud veksler mellom to ulike uttrykk i bildene sine. Humoristiske bilder og stemningsfulle landskapsmotiver. Selv opplever han vekselbruket mellom de to formene som fruktbart. De humoristiske bildene springer ut av en klar idé eller et ønske om å fortelle noe, mens landskapsbildene er mer abstrakte og vektlegger rent billedmessige aspekter:

- Naturbildene mine kan kanskje beskrives som fantasier eller fabuleringer over landskapstemaer, der elementer som farger, lys og stofflighet blir det viktigste.

Fra en kunstner som i mange år har hatt tilholdssted på Voss, kommer det sterke fokuset på kystmotiver som noe av en overraskelse. Finborud forklarer de sterke innslagene av sjø med at han er født og oppvokst i Porsgrunn, og at landskapet ved Bamble-kysten fremdeles er sterkt til stede i hans bevissthet. Men den stedlige tilknytningen er underordnet i bildene, og det er svært sjelden at han bruker konkrete steder som motiv:

- Landskapene mine har et klassisk utgangspunkt, men de er ikke direkte skildringer fra bestemte steder. Det er bare unntaksvis at jeg tar utgangspunkt i skisser tegnet ute i landskapet. Vanligvis arbeider jeg fram motivet underveis, og lar det tre frem i samspill med selve kobberplaten.

Finborud rendyrker etsningen som uttrykksform, og han er svært opptatt av å utforske muligheten i denne teknikken:

- Jeg opplever ikke bare arbeidet på platen, men også selve trykkeprosessen, som en svært viktig del av den kreative prosessen, og jeg bruker lang tid på trykkingen. Jeg trykker ofte opplagene i mange fargevarianter, og liker å eksperimentere med hvordan fargene virker mot hverandre. Jeg er opptatt av at de skal virke gjennomskinnelige, og trykker transparente farger over hverandre. På den måten får jeg fram mange nyanser, selv om jeg bruker bare to plater for hvert trykk. Fargene kan dessuten opptre veldig ulikt, avhengig av hvor dypt man etser. Jeg bruker en svært sterk syreoppløsning for å få fram dype spor i platen. På den måten får det ferdige bildet mye stofflighet, i en slik grad at flatene ofte framstår i et slags relieff.

Kunstneren benytter også sukkerakvatint med mekanisk drill og vanlig etsning. Sukkerakvatint er særlig velegnet til å skape lys og rom i flatene; man «tegner lyst inn i flatene», som det heter. Finborud mestrer denne teknikken til fulle og har fått fram et helt spesielt lys og fin gjennomskinnelighet.