KENNETH BLOM regnes som en av Norges beste og mest lovende kunstnere med utdannelse fra Einar Granum kunstskole og Kunstakademiet i Oslo og Düsseldorf. Han er i Galleri Haakens stall, hvor han seks ganger på rad har hatt forhåndsutsolgte utstillinger. Tre av hans malerier har blitt solgt på Blomqvist auksjonshus for mer enn verdivurdering. Han var den første samtidskunstneren som stilte ut på Sothebys i London i 2007. I 2005 hadde han en stor utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Høsten 2012 stilte han ut i Studio Hugo opdahl i Flø, maerz Contemporary i Berlin og han er reprsentert ved Jason McCoy Gallery i New York hvor han viser bilder vinteren 2013.
Mange har kalt han vår mest norske kunstner, som berører typisk norske temaer i kunsten; som melankoli og ensomhet. Motivene hans befinner seg også i spenningsfeltet mellom det abstrakte og figurative.
Kenneth Blom tilhører en generasjon kunstnere som er utdannet på Kunstakademiet i Oslo tidlig på 1990-tallet, med blant annet Bjarne Melgaard i klassen. På denne tiden var akademiet og kunstscenen i Oslo preget av konflikt mellom en figurativ og en konseptuell og postmoderne kunstretning: På den ene siden stod Nerdrum-skolen, ledet av Odd Nerdrum med krav om håndverk og de klassiske maletradisjonene. På den andre stod talsmenn for en mer teoretisk inspirert tilnærming til kunsten, der ideen og refleksjonen rundt kunstverket stod sterkt. Kenneth utforsket maleriet som en kombinasjon mellom disse.
- Jeg kunne valgt mange andre medier, og snuste på foto, men maleriet har den langsomheten og tungvintheten jeg ønsket. Og jeg slipper å bytte uttrykk i hytt og pine.
En viktig inspirasjon var professoren Stian Grøgaards vy, om at man kunne benytte et figurativt språk uten å benytte det klassiske, figurative vokabularet.
Etter Akademiet i Oslo, dro Kenneth til Düsseldorf i1994 Her malte han en serie fra offentlige toaletter med lyset fra de fluoriserende lysstoffrør. I en periode sverget han også til airbrush på aluminium og et abstrakt uttrykk. Kenneth drar frem et eldre, abstrakt bilde.
- Etter utdanningen måtte jeg bort fra figurstudiene, og malte mye abstrakt. Se på disse 8-kantene, de malte jeg for hånd! Jeg ville temme hånden, og hadde nok noen vyer om gener og biologi. Einar Granum var en viktig lærer for meg, og en dyktig pedagog. Han bedyret han at man alltid måtte gi seg selv daglige øvelser, og skape en studiehverdag i atelieret. Man kan heller ikke jakte på motivet; det er der hele tiden.
Mange har også beskrevet Bloms bilder som scenografier og tablåer med ulike menneskegrupper og situasjoner; frosne øyeblikk, der noe har skjedd og vil komme til å skje. Titler som Mellom de andre, De som ble tilbake, Det de så, I mengden og Stillhet, sier også noe om hans motivverden. I kroppene og bevegelsene ligger et helt hav av følelser og samtaler vi bare kan gjette oss til. I landskapene finnes like mange historier.
- Jeg bruker figuren som et utgangspunkt og tar bort, dekonstruerer, gir de juling, gnir frem og maler oppe på. Jeg har den fordelen at jeg ikke blir forelsket i mine egne arbeider. Jeg kan ødelegge bildet flere ganger, og skaper kaos, og håper det oppstår orden.