Hans Normann Dahl, f. 1937

- Som maler er jeg av den oppfatning at fargene er til for å brukes. De ligger der på paletten og formelig roper på å bli brukt. Gleden ved å bruke farger må derfor kombineres med strenghet. Det er alltid snakk om å temme villskapen, men ikke slik at den temmes i hjel.

Det kan virke som om Hans Normann Dahl har en ustoppelig energi. Denne allsidige tegneren, bokillustratøren og billedkunstneren driver en utstrakt utstillingsvirksomhet over hele dette langstrakte landet, og illustrasjonene hans fyller et utall bøker og andre utgivelser. I tillegg underviser han stadig nye elever ved Olav Mosebekks Tegneskole, og lar sitt samfunnsengasjement ofte komme til uttrykk i media. Bildene og illustrasjonene hans er ofte blitt beskrevet som frodige og livsbejaende, noe som ikke minst skyldes den gnistrende fargebruken. Dahl er en glimrende kolorist, og han vet å benytte hele paletten med en velfundert kombinasjon av utfoldelse og beherskelse.

Det er ikke bare som kolorist at Dahl har utmerket seg. Hans sterke engasjement for tegnekunsten, som han først og fremst har fremmet gjennom lærergjerningen, har naturligvis utspring i egne tegneferdigheter. Den sikre streken som mange lærte å kjenne gjennom hans daglige bidrag i Dagbladet, er et framtredende element også i maleriene og litografiene.

Hans Normann Dahl er født i Lørenskog i 1937, og bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Staten Kunst- og Håndverksskole i perioden 1952-1957og Kunstakademiet i Warszawa fra 1965-66. I mange år var han avistegner i Dagbladet, og han har hatt et utall andre illustrasjonsoppdrag. For sin innsats som illustratør ble han i 1999 belønnet med bokkunstprisen.

Dahl har en usedvanlig lang utstillingsliste. Av separatutstillinger kan nevnes Warszawa (1966), Oslo kunstforening (1966/69), Moss kunstforening (1968), Drammen kunstforening (1969), Ålesund kunstforening (1970), Galleri 27 (Oslo 1973), Galleri F-15 (Moss 1973), Hasselby slott (Stockholm 1976), Galleri Acanthus (Oslo 1978/80), Galleri Bellman (1992), Tegnerforbundet og Museum for Samtidskunst.

I tillegg kommer diverse separatutstillinger i Halden, Lørenskog, Lillestrøm, Ullensaker, Kongsvinger, Trondheim, Haugesund, Stavanger, Sandnes, Birkeland, Grimstad, Arendal, Åsgårdstrand, Nevlunghavn, Stavern, Sande, Drammen, Modum, Kongsberg og Kragerø, samt en mengde kollektive mønstringer i inn og utland.

Dahl er bl.a. innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk Kulturråd, Oslo Bys Kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri, Stavanger Kunstgalleri, Riksgalleriet og er representert i flere utenlandske samlinger, som Nasjonalmuseet i Warszawa, Montreal Bys Faste Samlinger og Kunstmuseet i København. Etter 25 år som lærer ved Staten Kunst- og Håndverksskole, Arkitekthøgskolen i Oslo og Den Nordiske malerskole i Ile de Ré i Frankrike, var han i 1995 med på å etablere Olav Mosebekks Tegneskole, og er eier og underviser der i dag.

Intervju med Hans Normann Dahl:

Det er ikke mange kunstnere forunt å nå et så stort publikum som Hans Normann Dahl. Gjennom mange år som politisk tegner i Dagbladet og en lang karriere som en av våre fremste bokillustratører, har Dahl nådd mennesker i hver eneste krok av landet vårt. Da han tidligere i vår ble tildelt Bokkunstprisen for 1999 var det høyst fortjent, og vi gratulerer på hjerteligste med utmerkelsen!

Dahl arbeider imidlertid ikke bare med illustrasjon. Karrieren som maler og grafiker har hele tiden utviklet seg parallelt, og dette fruktbare vekselbruket har resultert i en mengde utstillinger over hele landet. På spørsmål om hvordan han oppfatter arbeidet med grafikk, svarer Dahl:

- Grafikken har vært spesielt viktig for meg de siste ti årene, og på mange måter er den en videreutvikling av illustrasjonsarbeidene. Det at alt blir laget for hånd, er en stor tilfredstillelse. I motsetning til reproduksjoner i bøker, har kunstneren fullstendig kontroll med det endelige resultatet, og kan «styre» uttrykket i mye større grad.

Hvordan vil du beskrive arbeidet med et bilde?
- Motivet oppstår nesten alltid direkte på steinen eller platen. Jeg lager lite skisser. På denne måten blir det et mer spontant, direkte uttrykk. Jeg opplever også at formatet på selve steinen eller platen i stor grad bestemmer utfallet. Skapelsesprosessen er ingen fullstendig bevisst prosess. Kunstneren befinner seg i en slags skaperrus, og det er viktig at man våger å gi slipp på noe av den kontrollen man øver i mer praktiske gjøremål.

Hvor stor rolle spiller det litterære elementet i bildene dine?
- Det vil alltid være en nær forbindelse mellom det litterære og det billedlige vi omgir oss jo daglig med begge deler. Bildene mine er ofte knyttet til en handling, men bildet må kunne fungere alene. En utfordring for meg som har arbeidet så mye med illustrasjon, er at jeg ikke må fortelle for mye. Et bilde skal sette i gang noe hos betrakteren, ikke fortelle hele historien. Det er viktig å kunne antydningens kunst.

Hva er utgangspunktet for de to trykkene vi presenterer her, Hanefar og Kanarifugl?
- Hanen har vært et mye brukt motiv hos meg, både i illustrasjoner og bilder. Jeg hadde en hane som husdyr i fem år. Den het Rudolph etter Valentino og var en visuell sensasjon. Den spradet rundt med stor myndighet, og kunne ikke unnlate å gjøre et mektig inntrykk på alle som så den. «Hanefar» er det foreløpig siste hanebildet, og det ble laget like før jul. Jeg ser for meg hanefar på vei hjem fra julebordet, sterkt preget av festlighetene, men fremdeles høyst oppegående. I Kanarifugl har jeg brukt en katalansk kvinne, Marlen, som modell. Marlen har stått modell for mange av mine malerier og grafiske arbeider. Kanarifuglen i buret ved siden av henne fungerer her både som ornament og symbol.

Du har mange år som lærer bak deg, både på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og siden 1995 på Olav Mosebekks Tegneskole. Hva er utfordringen ved lærergjerningen?
- Når man underviser, lærer man hele tiden noe selv, og i så måte har det vært en kilde til stadig inspirasjon. Men jeg har også et ideologisk grunnlag for pedagogikken. Da vi opprettet tegneskolen, var det et uttrykk for ønsket om å opprettholde den klassiske tegneundervisningen. En av skolens viktigste funksjoner er at den gir absolutt alle en mulighet til å lære å tegne, mennesker i alle aldre og med vidt forskjellig bakgrunn.

Kunstnere om teknikk - Hans Normann Dahl