HÅKON GULLVÅG ble for alvor kjent for det brede publikum etter sine ukonvensjonelle portretter av kongeparet. Gullvåg har også satt spor med sine kirkeutsmykninger, offisielle portretter og nå sist; samarbeid med kunstnere Palestina.

- En maler gjør noe mer enn å dyppe pensler og dra de over lerretet. En maler befinner seg et sted mellom håndverkeren og det rent tenkende menneske. Etter hvert handler du på instinkt fra en tanke du plantet for lenge siden.

Samtidskunstneren Håkon Gullvåg er for mange mest kjent som kunstneren bak portrettene av vårt kongepar, samt av personligheter som Ellen Horn, Lucy Smith, Leif Jacobsen, Arve Solstad, Lars Tiller, Carsten Smith, sjefsdirigent Mariss Janssons, Lars Saabye Christensen, Leif Ove Andsnes, Biskop Gunnar Stålsett, Kyrre Bremer, Finn Wagle og Rolv Wesenlund. I tillegg har han fått tittelen kirkekunstneren med utsmykninger i Seegård kirke, Bispekåpen i Nidaros, Ellingsøy kirke, Innset kirke, Rennebu, Konnerud kirke, Alterskap i Johanneskapellet, Nidarosdomen og hans temporære utsmykning av Nidarosdomen. Andre utsmykninger er Vest Agder Elektrisitetsverk, Kristiansand, Ellingsrud skole i Oslo, Medisinsk Teknisk Forskningssenter i Trondheim, Svartlamoen / Reina, Hotell Britannia i Trondheim, Rikshospitalet i Oslo, minnesmerke over Bjarne Ness, Ila skole, Trondheim og Skatteetaten i Sør-Trøndelag. Men mest av alt er Gullvåg en av Norges mest sentrale og særpregede malere.

- Det var på disse feltene det var lettest å være nyskapende. Jeg kunne bare ikke la være. I kirkeutsmykningen tror jeg det er viktig å komme fra utsiden og så gå tungt inn i materialet. Dessverre har kirkekunst blitt mer og mer dekor og tappet for mening. Jeg ønsker å lage kirkeutsmykning som er en del av liturgien slik den opprinnelig var ment, og benytte meg av symboler og ulike nøkler. Portrettet av kongeparet er nok det vanskeligste jeg har gjort. Jeg prøvde å gi det riktige svaret på oppgaven, og ville ikke gjort det annerledes i dag. Bildene måtte også være et kunstverk. Ser du på portretter malt av Ludvig Karsten, Munch eller Goya føyer de seg inn i deres øvrige malerier. Portrettuttrykket har alltid fulgt samtidskunsten.

Gullvåg har skapt overskrifter med sin kunst. De fleste kjenner til de offisielle portrettene av kongeparet i Oslo Rådhus som vekket furore i kunstkretser: Et portrett skal da ligne og gjøre modellen vakker? Sommeren 2005 ble også Gullvåg utfordret av Nidaros Domkirke til å la sine malerier være et ekko av glassmalerienes motiver i en temporær utsmykning under navnet Malerier for en katedral. Igjen gikk debatten i avisene.

- Hvorfor skal jeg belemre verden med flere bilder? Jeg må finne en grunn til at det er forsvarlig. I et intervju for 20 år siden sa jeg at så lenge man maler, gjør man ikke noe galt. Jeg er ikke helt enig i dag!

Gullvågs malerikarriere startet da han som tolvåring fant malerskrinet til sin avdøde morfar på loftet. Foreldrene så den store iveren, og kjøpte nye oljefarger til sønnen. Allerede tretten år gammel fikk Gullvåg undervisning på malerskolen til Roar Matheson Bye. 16 år gammel ble han tatt opp ved Kunstskolen i Trondheim med kveldsundervisning av John Anton Risan. Fra han var 18 ble han student på heltid hos Georg Suttner, som også åpnet øynene hans for svensk samtidskunst og østover. I begynnelsen av 1980- tallet hadde han også et studieopphold i London med hyppige besøk til The National Portrait Gallery som skjerpet interessen hans for portrettkunsten. I 20-årene regnet mange Gullvåg som en postmoderne maler, og roste hans evne til å smelte sammen elementer fra kunsthistorien og omforme dem til noe eget. 23 år gammel hadde han sin første separatutstilling på Galleri Dobloug, og han debuterte på Høstutstillingen 19 år gammel.

- Jeg startet abstrakt, og var påvirket av Gruppe 5 med Lars Tiller og Roar Wold. Etter hvert var det fortelleren i meg som overtok, og jeg skjønte jeg ville si noe om det å leve her. Samtidig ville jeg ikke bryte med de abstrakte maleriske prinsippene lærerne mine hadde bygget opp med rot i Pariserskolen.

Gullvåg er innkjøpt av bl.a. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Bergen Billedgalleri, Trøndelag Kunstgalleri, Oslo Kommunes kunstsamlinger, Høyesterett og Oslo Filharmonien.

- Jeg ønsker også å balansere det vakre og forførende med det heslige. Jævlige ting kan også være vakkert.