HÅKON BLEKEN er en av våre fremste kunstnere, som siden 1960-årene har utmerket seg på den norske kunstscenen. - Det som er avgjørende er intensiteten og driften, like sterk som kjønnsdriften, sier han i et intervju i KUNST.

I nesten hele etterkrigstiden har Håkon Bleken vært en av de mest markante skikkelsene i norsk kunstliv, og han regnes som en av våre aller fremste samtidskunstnere. Han har satt sitt tydelige preg på utviklingen av maleriet, tegningen og grafikken her til lands. Billeduttrykket hans har en stor spennvidde og omfatter alt fra kompliserte, sammensatte komposisjoner til gripende enkle bilder.

- Jeg vil heller være litt begavet enn ett stort talent. Det er nok av eksempler på kunstnere som har vært store talenter, men gått til grunne og skapt rutinekunst. Og det er mange kunstnere som har slitt livet av seg og blitt store. Van Gohg var ikke akkurat et vidunderbarn. Det som er avgjørende er intensiteten og driften, like sterk som kjønnsdriften.

Håkon Bleken er født i Trondheim 9. januar 1929, og er ennå en sentral person i byen hvor han har sitt atelier og bor. Han ble utdannet ved Statens Kunstakademi 1949-53 under professor Jean Heiberg, og i 1950 gikk han i raderklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindistriskole under Chrix Dahl.

I likhet med en rekke norske kunstnere etter krigen var også Bleken påvirket av Georg Jacobsens konstruktivistiske teorier. Dette vises tydelig i hans tidligste arbeider fra begynnelsen av 1960-tallet som er nesten abstrakte. På denne tiden var Bleken med i Gruppe 5, en kunstnergruppe som vokste ut av miljøet ved Institutt for form og farge ved NTH i Trondheim. De andre medlemmene i denne gruppen var Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold.

- Vi ville bygge opp bildene fra bunnen ut fra enkelte maleriske prinsipper som jeg til dels benytter fortsatt som et grunnlag. Bildene skulle absolutt ikke være litterære, men logiske. Futuriske forskyvninger i flaten og kubistisk abstraksjon var viktig for oss med forbilder i Georges Braque, Juan Gris og Pablo Picasso.

Fra 1962-1972 var Bleken førsteamanuensis ved Institutt for form og farge på NTH. Han mener selv at han har lært mest som kunstner ved å jobbe som lærer.

- Du må alltid forklare hvorfor som pedagog. Jeg tror på en dialog mellom lærer og elev, og har lært ting av ungdommen jeg ikke kunne drømme om å tillate meg som ung.

Etter hvert utviklet Bleken en mer figurativ stil. En periode rundt 1970 laget han nesten utelukkende kulltegninger. Hans utradisjonelle kulltegningsteknikk, med sjablonger, kulldryss, skvetting med fiksativ og avtrekking med sugende papir, fornyet kulltegningen som medium. I disse utkrystallieres etter hvert et tema som skulle bli dominerende også hans malerier; kontrasten og konflikten mellom det menneskelige nære forhold, som i serien Fragmenter av en kjærlighet.

På midten av 1970-tallet vendte Bleken tilbake til maleriet, der han i bilder som Madonna tar av seg glorien setter tradisjonelle religiøse temaer opp mot vår tids brutale virkelighet og lidelse. Samtidig kritiserer han kunstens tildekkende og forsonende funksjon.

- Det må alltid være noe gjenkjennelig; en gjenkjennelig stemning, følelse, karakter, og ikke nødvendigvis figurativt. Tiller så en firkant som en firkant. Det ble en vindusåpning for meg.

Som en av våre aller fremste samtidskunstnere har han siden debuten i 1951 hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier, som Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter, men Bleken ble faktisk refusert av Høstutstillingen hele 9 ganger på rad som ung. Han var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Den store utstillingen i forbindelse med hans 70-årsdag ble vist i Trondheim Kunstmuseum, Christiansand Kunstforening og Ålesund Kunstforening.

Bleken har også gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere litterære verker: Ibsens Hedda Gabler, Dalen Portland av Kjartan Fløgstad, Haugtussa av Arne Garborg, Mysterier av Knut Hamsun og til Babettes Gjestebud av Karen Blixen.

Han har flere betydelige utsmykningsoppgaver bak seg, som i St. Olavs kirke og Olavshallen i Trondheim, og i Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo. Han vant konkurransen om det offisielle signingsbildet av Kong Harald og Dronning Sonja, og bildet henger i dag i Stifstgården i Trondheim. Bleken har portrettert flere kjente skikkelser, bl.a. Kong Olav og Wenche Foss. I 1999 ble han utnevnt til St. Olavs orden, ridder av 1. klasse og høsten 2005 mottok han Anders Jahres Kulturpris.

- Det har nok aldri gått helt opp for meg at bildene mine er så bra. Jeg er en ganske beskjeden fyr som alltid forsøker å gjøre det bedre. Jeg tror ikke helt på de som sier at kritikk ikke betyr noe. Ros gjør meg veldig begeistret. Jeg er en mann som aldri har funnet min plass eller meg selv, og det er jeg temmelig glad for. Det er denne driften som gjør at jeg maler, skape kosmos i kaoset.