- Med humor og forenkling ønsker jeg å appellere til barnet i den voksne betrakteren med lekne motiver. Jeg arbeider med stiliserte og naivistiske figurer i bildene mine. Triste bilder får andre ta seg av. Vi har nok av sorg i virkeligheten. Men bildene mine har alltid en brodd av melankoli og en dobbel betydning. Det er ikke gull alt som glimrer. Kanskje trenger jeg å male positive bilder for meg selv? Jeg er nok mer melankolsk anlagt enn bildene mine. Noen ganger blir det som å trekke meg opp etter håret. Bildene er hentet fra en annen, lysere verden som vi alle trenger å gjemme oss bort i.

Tone Flesche har jobbet med barn i mange år. Hun livnærer seg nå som kunstner med eget galleri i hagen i Larvik. Bildene sine oppsummerer hun slik: Enkel strek, positivt budskap og melankolsk bunn.

- Kafèdamene mine er nok satt litt på spissen, der de pynter seg det de kan for å bøte på alderen. Jeg vil vise kontrastene; den nonchalante som tar mye plass og den litt pripne som gjerne vil være med, men som sitter der pent og pyntelig med samlede knær.

Flesche har 2 års utdannelse fra Høyskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, grafikkundervisning under grafiker Trygve Retvik, og studieopphold ved Grafisk Eksprimentarium i København under grafiker og fotograf Henrik Bøegh, samt flere kurs i olje og akryl maling under Hans Norman Dahl og Åke Berg. Flesche har hatt flere maleri og grafikk utstillinger i bl.a. Galleri Oksen på Stord, Galleri Papegøyen i Oslo, Antwerpen i Belgia, Larvik Kunstforening, Galleri brygga i Stavern, Galleri Cornelius i Larvik og Maleri- og grafikkutstilling i Vico Pancellorum i Toscana i Italia. Flesche har illustrert flere bøker som Sunnaneng av Astri Lindgren, På broen av Bella Chagall og Offeret av George Duhamel.

Hun begynte også på et hovedfag, for å få lov til å undervise på høyskolen, men fant fort ut at det var kunst hun ville drive med. Selv sier hun at hun at hun for alvor ble hekta på grafikk i 1996.

- Det begynte med bilder i sort/hvitt, mens snart tok fargene over. Jeg fikk alltid litt kjeft for at jeg brukte utradisjonelle farger som rosa, dempet turkis, syrlig grønn og oker; at jeg skitnet til de rene fargene. Ofte blander jeg litt sølv i fargene for å gråne de. Bildene er laget både ved hjelp av høy- og dyptrykk. Tegningen er først etset inn i kobberplaten, mens de hele fargefeltene er valset inn på pleksiglassplater. Jeg bruker ofte to farger som blandes og gir farge nummer tre og fire. Farge nummer fem og seks er gjerne håndkolorert på trykkene.