• 

Frans Widerberg,

f.1934, Oslo Gult, rødt og blått. Ryttere til hest, kenaturer og langstrakte figurer svevende i et imaginært landskap uten tid - eller stedsbestemmelse. Stemning, bevegelse og lys. Energisk, ekstatisk, vital, ekspressiv. Det er slik de fleste kjenner Frans Widerberg. En gnistrende kolorist hvis bilder er fylt av styrke. Men mest av alt handler det om lys i Widerbergs bilder: Lysfylte rom fylles av sårbare figurer, flammende bevegelser og farger slik de ofte oppleves i en drøm. Og sentrale temaer vi mennesket aldri slutter å unders over: Livslysten, kjærligheten og følelser. Mange av Widerbergs bilder handler også om møter mellom mennesker, om fellesskap og sågar elskov. Men tross dette fornemmer man at bildene handler om ensomhet. Selv sier kunstneren at bildene viser "mennesker i spennet mellom frihet og trygghet. Både rytteren og sveveren - to av hans vanligste motiver - er nettopp klassiske frihetsmetaforer. For som tidligere direktør Hans-Jacob Brun ved Astrup Fearnley Museet uttalte:

Frans Widerberg er kanskje den mest synlige av dagens norske kunstnere, og står som fantasiens, følelsenes og vitalitetens kunstner fremfor noen. Helt siden slutten av 1960-tallet har hans fargesterke visjoner vekket enorm interesse.

Widerberg har uten tvil skapt sitt eget univers med primærfarger og djerv penselføring fra sitt kunstneriske gjennombrudd i 1968 og 69 med to store maleriutstillinger i Kunstnerforbundet i hovedstaden til hans siste store retrospektive utstilling i forbindelse med hans 70-årsdag i Trondheim Kunstmuseum sommeren 2004. I løpet av over 40 år som maler har Widerberg skaffet seg en markant og enestående posisjon innen norsk samtidskunst. Paradoksalt ble ikke Widerberg utdannet maler opprinnelig, men bokdesigner fra Statens håndverks- og kunstindustriskole. Og han startet som en romantiker, en romantiker som ble beskyldt for å være reaksjonær i en tid da den non-figurative kunsten hadde sitt store gjennombrudd. Widerberg tilhørte en gruppe kunstnere, sammen med bl.a. Odd Nerdrum, som insisterte på å male figurativt. På slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet fikk så Widerberg en røffere uttrykksmåte og utviklet sine karakteristiske sterke primærfarger. Virkemidlene ble sterkere, uttrykket kraftigere, formatet større og figurene mer abstraherte.

Fra slutten av 1960-årene jobbet Widerberg også jevnlig med litografi. Han utviklet en enorm forståelse for litoteknikkens finesser, og behersker med håndverksmessig sikkerhet og artistisk sans krevende teknikker som litolavering og reduksjonsmetoden. Både høytrykk, litografi og dyptrykk har stått på menyen, og i hans produksjon frem til 1990 var det registrert hele 540 grafiske arbeider.
På 1980-tallet ble det metafysiske i Widerbergs bilder ytterligere forsterket: Monumentale, lysende bilder i sterke primærfarger med mennesket svevende gjennom verdensrommet. Her er ryttere i vilt sprang, hester som hjelper mennesket til å overskride grensene. Reiser i ukjent rom og ukjent tid. Menneskene til Widerberg er kun et ledd i det store kosmos. De er anonyme uten ansikt eller identitet. Bildene handler heller ikke om enkeltmennesker. Widerberg skriver selv om dem:

Menneskene mine er ikke personer med personlige egenskaper, de er mer generelt menneskelige.

Det er likevel alltid kreftene og lyset som gjennomsyrer Widerbergs bilder og som står igjen i folks bevissthet. Hans Jacob Brun skriver også til Astrup Fearnley utstillingen i 1996 at Widerberg er mer en lyskunstner enn egentlig en kolorist. Lyset er ikke bare et estetisk virkemiddel. Det kan i ett bilde f.eks. representere livskraften og naturens vekstkrefter i et landskap overstrålt av solskinn. I et annet bilde gløder lyset som kjærligheten mellom to mennesker, eller det kan representere åndelig vekst, eller lengsel. Likevel er det den sterke religiøse lyssymbolikken som stadig går igjen i Widerbergs bilder. Kanskje er det da ikke så rart at Widerberg er en av få kunstnere i sin generasjon som har smykket ut kirkerom? Den siste perioden i Widerbergs kunst frem til i dag er preget av mer jordnærhet, der menneskene kommuniserer med hverandre, figurene er mer modellerte, og de har fått mer uttrykksfulle ansikter.

Mange har nok sett seg så mettet på Widerberg at det er vanskelig å se han med nye øyne, omtrent som i møte med Tidemand & Gudes "Brudeferd i Hardanger". Kritikken lyder ofte som Egeland spurte i Aftenposten allerede i 1980, "holder det kanskje på å gå rutine i ekstasen"? Widerberg er blitt beskyldt for å male tomme klisjeer. Men selvom Widerbergs bilder enten har blitt møtt positivt eller negativt har det aldri vært noen mangel på oppmerksomhet. Hans kunstneriske prosjekt har utvilsomt vært en gedigen salgssuksess fra ende til annen. Dessverre har han i løpet av de siste tre tiårene tapt terreng innenfor institusjonene, men derimot vunnet en desto bredere folkelig oppslutning. Hans alminnelige popularitet gjenspeiles i det nylige fremkastede forslaget i Oslo bystyre om å gjøre gamle Deichmann bibliotek om til et Widerberg-museum.

Frans Widerberg - å være i energistrømmen

Utdannelse:
Undervisning av Birger Moss Johnsen; SHKS boklinjen; arbeidet hos billedhuggeren Wilhelm Rasmussen; Bergen Kunsthåndverksskole, hospitant under Povl Christensen; ; Kunstakademiet under Alexander Schultz.

Utstillinger:
Oslo, Bergen, Trondheim og andre byer siden 1965; Galleri Brandstrup, Moss; Biennalen, Venezia; Decembristerne, København; Konstnärshuset, Stockholm; Galleri Westersingel, Rotterdam; The National Gallery of Modern Art, Edinburgh; The Hatton Gallery, Newcastle; The Brighton Festival; Saga Gallery, London; The Morley College Gallery, London; Art Council Gallery, Belfast; Nordens Hus, Reykjavik; Fondacion Colegio del Rey, Madrid; The Gulbenkian Foundation, Lisboa, Portugal.

Innkjøpt/Representert:
Haukeland Sykehus, Bergen; Universitetet i Oslo; Voldsdalen Kirke, Ålesund; Nasjonalgalleriet; Bergen Billedgalleri; Haugesund Billedgalleri; Malmö Museum; Gøteborgs Konstmuseum; Riksgalleriet; Norsk Kulturråd; Oslo Kommunes Kunstsamlinger; Kunst på Arbeidsplassen; Bryne og Seljord Kunstforeninger; Norges Bank; Statoil kunstsamling.