EVA LANGAAS er en folkekjær kunstner med sine sterke farger og nesten abstraherte landskap. Hennes bilder kan romme mer enn 20 lag ulike blåfarger, men når hun e ri dårlig humør maler hun i rødt og gult. Hun ønsker å oppgradere detaljene man kanskje ikke legger merke til. En smørblomst kan bli en sterk gul flekk.

- Landskapene mine er ikke rene avbildninger, men mer lån fra naturen. Jeg har alltid med meg skissebok, skisser i sort/hvitt og skriver inn egne fargekoder. Ofte ønsker jeg å oppgradere detaljer man kanskje ikke legger merke til. En smørblomst kan bli en sterk gul flekk.

Langaas har over 20 års fartstid som grafiker. Opprinnelig ble hun utdannet tekstilkunstner. Mange år med tungt fysisk arbeid innen tekstilfaget bidro til at hun begynte å arbeide med grafikk i tillegg til malerier. Hennes litografier bærer likevel spor av en tekstilkunstner.

- Familien drømte om legestudier. Det ble en slåsskamp. Å starte på Kunst- og håndverkskolen var helt utelukket. Derfor valgte jeg en litt tryggere løsning: Buskerud Husflidsskole og Statens Kvinnelige Industriskole. På 1970-tallet skulle kunstnerne være svært politiske, og landskap er kanskje ikke så miljøaktivt. Men mine landskap var, og er, en protest mot den volden jorden utsettes for i vår tid. Jeg ønsker å gjøre folk oppmerksomme på det vi har av vakker natur, mange ler av det, men jeg mener det. Tenk deg Mongstad; et vakkert naturområde er helt ødelagt.

Motivene og fargeflatene gir rom for fundering og til å gå på oppdagelsesferd i rommet. Bildene er nesten abstrakte, men kun nesten. Kunstneren har oftest et element i bildet som viser at her hører mennesket til.

- For 12 år siden tok jeg flyet til Tromsø for å besøke datteren sin. Jeg ble bergtatt. Fra flyet dukket det opp en husklynge. Så gikk det 20 minutter og det dukket opp en til. Slik tenker jeg også om husklyngene i bildene mine; det lille mennesket underordnet og ensom i den store naturen. Det er vanskelig å snakke om bildene sine. Ofte skjer alt intuitivt og jeg tenker ikke så mye når jeg skaper.

Langaas har den siste tiden vært mye syk, men jobber nesten hver dag. I 2010 hadde hun en stor retrospektivutstilling på rådhuset i Oslo som ble åpnet av Fabian Stang.

- Det nytter ikke å sitte på bryggekanten med en pose reker og vente på inspirasjon. Det krever hardt arbeid. Veien blir til mens jeg går. Jeg bruker å si at jeg har hatt 20 harde og 20 fine år som kunstner. Suksessen tror jeg skyldes at bildene mine skaper glede. Det trengs i vår medietøffe verden. Mange eldre kunstnere hviler på laurbærbladene når de runder 60 år.