Det finnes ikke noe motstykke til E.C. Corbitts verker i nordisk kunstverden. Corbitt er maler, grafisk kunstner, skulptør, designer og poet.

Corbitt er født i 1942, på Manhattan`s Lower East Side, New York. Han vokste opp i Little Italy; syndikatenes sentrum. Han vandret rundt i Soho, Greenwich Village og East Village, og ble tidlig lommekjent i alle gater og spennende smug. Det var selvsagt her i dette området at verden stiftet bekjentskap med to varianter av moderne kunst: Pop Art og Op Art.

I likhet med mange andre ble Corbitt en ivrig leser av fryktingytende tegneserier med sort humor som f.eks. Tales From The Crypt, Shock, Weird Science. Disse preger fortsatt hans billedspråk. Inntrykkene fra hans barne- og ungdomstid har satt sitt preg på hans emosjonelle uttrykksmåte i form av humoristisk ironi. Han beskriver seg selv som en Comic-aholic. På denne måten setter han ord på den livsstil og kunstneriske uttrykksform som han oppdaget i området rundt Lafayette Street.

Studiene ved The School of Visual Art i New York gav ham muligheten til å overføre billedspråket fra den populære tegneserien til sin egen kunst. Bob Blackburn og Robert Craner var to av de lærerne han satte mest pris på. Senere utvidet og finpusset han disse kunnskapene ved Fashon Institute of Technology, New York.

I 1966 hadde han sin første utstilling i New York, og denne ble etterfulgt av jevnlige utstillinger over hele USA. Corbitt har reist og tilbragt tid i flere europeiske land. I 1975 slo han seg ned i Bergen hvor han studerte ved Kunstakademiet. Han har undervist i kunst ved flere lokale skoler og har hatt flere utstillinger i Norge. Han har også hatt utstillinger i Storbritania, Finland, Nederland, Danmark og Belgia.

Man kunne si at hans verker representerer en uttrykksform innen Pop Art, men når Corbitt hører denne brede karakteristikken presiserer han at han er like mye klassisk som moderne. I følge han selv er han en realist som ønsker å beskrive street people.

I sin unike, abstrakte tegneseriestil maler han Franz Kafkas historie The Metamorphosis på en rekke lerret. Han gir den heller tragiske historien et fryktingytende og humoristisk aspekt, og hans visjon smelter sammen med Kafkas verden. Corbitt har evnen til å gi det tragiske en humoristisk dimensjon. Han maler ikke en Mona Lisa, men en Morning Lisa. I hans verker er den symetrisk deformerte døren et symbol som går igjen. Han deler lerretet inn i seksjoner som minner om tapetmønster. Menneskene er deformert på samme måte som skrapmetall. Hender og føtter minner om tomme hansker.

Det er vanskelig å skille mellom det komiske og det tragiske i disse bildene. Corbitt kaller seg selv en comic-aholic, men beskrivelsen horrorcomical er mer passende. Abstraksjonen resulterer i stereotype figurer som parodierer hovedaktørene i tegneseriene. Scenario er tragisk, men også blottet for følelser. Humoren kommer frem i form av fantastiske, forvridde og deformerte kropper og figurer som ser ut til å være en maskins verk.

Man kan fundere over denne tvetydige sarkasmen. Leken med former er abstrakt; tonen er ironisk. Ingen annen innen Pop Art-tradisjonen har klart å presentere en billedform lik Corbitts.