CAMILLA GRYTHE har tatt konsekvensen av kostnadsnivået i Norge og flyttet til Sverige, hvor hun bor alene i et stort hus langt inne i Värmland og maler sine populære bilder - i full isolasjon. Grythe debuterte i 2002, og siden da har det gått i ett for henne med 1-2 separatutstillinger i året, samt gruppeutstillinger. Nå er hun booket opp helt ut 2014. Hun jobber helt tradisjonelt med oljemaling, helt fra oppbygningen i bunnen og frem til ferdig bilde. Bybildene, og også portrettene, er for det meste basert på fotografier som referanser. Som modell bruker hun ofte meg selv, siden hun for det meste jobber om natten.

- Jeg tror jeg treffer noe hos betrakteren, at de kjenner seg igjen i en følelse eller stemning i bildet. Jeg pleier ofte å gi bildene litt tvetydige titler, slik at betrakteren lettere kan lage sin egen tolkning av bildet, ut ifra seg selv og sin egen følelse. Jeg tror nok jeg legger mye av livet mitt i bildene; kontrasten mellom stillheten på jobb med intens fokus på maleriet i lange perioder og bytilværelsen. For å hvile drar jeg inn til byen for å være sosial. Det blir nesten som to verdener.

Grythe er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo, nærmere bestemt på Lindeberg. Hun har alltid likt å tegne, men det å bli kunstner var ikke fremme i bevisstheten hennes, selv om hun tok tegning, form og farge på videregående. Det var snowboard som var hennes store interesse, noe hun fulgte opp da hun gikk på folkehøgskole på Ringebu. Etter skolen tok hun seg et friår for å kjøre snøbrett. For å få dette til, hadde hun fire jobber ved siden av for å finansiere dette frie livet i fjellet. Hun levde og åndet for snowboard, ble med i noen konkurranser, var dommer og også medlem av styret i Snowboardforbundet. 3-4 år gikk med til dette livet.

- Det var faktisk mamma som la en annonse for Ålesund Kunstskole på arbeidsbordet mitt. Hun ville jeg skulle komme videre i livet mitt. Men jeg trengte noen penger og ville gjerne låne litt av mamma. Til slutt ble det et slags kompromiss; jeg skulle få lånet hvis jeg fylte ut søknadspapirene til kunstskolen før jeg dro opp i fjellet igjen. Det gjorde jeg.

På Ålesund Kunstskole trivdes hun godt, lærte mange tilnærminger til kunsten gjennom lekende læring og utforskning. Hun ville studere videre, men det var det klassiske, figurative maleriet hun følte tilknytning til, og den utdannelsen får man ikke lenger i Norge. Derfor valgte hun å dra til USA, nærmere bestemt San Francisco. Det ble Academy of Art University.

- Egentlig var jeg litt engstelig for å dra utenlands, men jeg måtte jo bevise at jeg kunne klare å gjennomføre dette, så jeg dro til San Francisco. I dag tror jeg ikke at jeg hadde turt.

Mange av Camilla Grythe sine malerier handler om storbyer. Gjerne sett ovenfra, eller gatescener fra byer som New York, hvor livet pulserer, mennesker møtes og passerer hverandre, biler lyser opp nattemørket eller regntunge gater. Men hun har også mange malerier av mennesker; vare, lyse skildringer av dansere, barn og kvinner. Disse maleriene har en egen ro over seg, som om hun hviler ut i disse bildene, mens bybildene kompenserer for den stillheten hun har rundt seg til daglig.