BERTIL HANSSON

Han er kalt en En färgernas koreograf av en kritiker. Hans malinger er en slags poesi i farger, kan man lese i en annen anmeldelse. Hans bilder har også blitt sammenlignet med dans, men dansen er i et åpent rom, der bevegelsene gir svevende følelser.

- Bertil er født og oppvokst i Lysekil på vestkysten av Sverige. Han er nærmest selvlært som kunstner, men har jobbet seg opp et stort marked i Frankrike, Norge og Sverige med egne gallerier og bokutgivelser. Siden guttedagene har han fotografert, men jobbet i mange år som sykepleier. Etter hver gjorde et uttrykksbehov seg mer og mer gjeldende. I 1987 debuterte han i Stockholm.

Bertil er sterkt påvirket av naturen, ikke minst i skiftningene i lyset i de ulike landskapene han forholder seg til. Derfor trekker han nordover til det svenske lyset om sommeren, men på vinteren er det det sørlige, varme lyset i Provence som teller.

- De fleste av hans bilder er nærmest nonfigurative, men de organiske formene refererer likevel vagt til naturens egne former. Likevel kan man si at Bertil maler indre landskap der tomrommet i bildene er like interessant som der det er former.

All grafikken og maleriene er skapt med utgangspunkt i stemninger og følelser. På 1980-tallet malte jeg de ytre, fysiske landskapene. Nå handler det mer om de indre, selv om det er et klisjéfylt ord. Jeg vil så gjerne sette ord på det, men det går ikke alltid i mine bilder. Det er en prosess. Men naturen er der hele tiden, eller fragmenter av den store naturen. Det handler om mikro- eller makrokosmos. Bilder og motiver finner jeg overalt. Bare se på et lite utsnitt av snøen eller noen rustne jernbaneskinner. Mange tenker at her er det ingenting å ta bilde av, men ofte finner jeg motivene mine nettopp der, forklarer Hansson.

- I 1996 kom Bertil i kontakt med Galleri Ismene i Trondheim. Etter ti år har produksjonen av grafiske blad passert 140 motiver, og både kunstner og gallerist fant at tiden var inne til å foreta en foreløpig oppsummering, og ga ut et komplett innsyn i Hanssons grafikk, både i form av utstilling og en verkkatalog. En tredje part har også spilt en vesentlig rolle i Bertil Hanssons første tiår som grafiker, trykkeren Ole Larsen i Helsingborg. Larsens grafiske verksted har i mange år vært benyttet av kunstnere fra flere land, og det var dit Hansson med en gang søkte da han skulle prøve seg på et nytt felt for ti år siden. Med tittelen Hansson hos (chez) Larsen gjør den nye boken det klart at det er i dette renommerte trykkeriet grafikken er blitt til.

I dag skifter han gjerne mellom ulike teknikker; både maleri, akvarell, foto og grafikk. Det ene føder ofte det andre, og han sier det nærmest kan virke kaotisk. Men i alle mediene er det tydelig noe Bertil-Hanssonskt; en indre poesi, rik på nyanser.

- I grafikken jobber han med tre, høyst fire farger. I maleriene er det eggtempera, der han blander fargene for hver gang. I det siste har han også laget flere trykk i fotopolymeretsning. Metoden er nesten identisk med kobberetsning, men i stedet for en kobberplate og syre brukes en polymerplate (en sort plast) som "etses" med vann og UV-lys. Deretter gjøres trykkingen som ved vanlig kobbertrykk: en og en farge valses på og slåes av. Trykket sveives like mange ganger gjennom pressa som det er farger.