ANNA TÖRNQUIST

Akvarellisten Anna Törnquist er et ubeskrevet blad i Norge, men ikke på den andre siden av kjølen. Siden sin debut i 1999 har hun hatt 12 separatutstillinger i tillegg til årlige utstillinger i eget atelier, og hun har deltatt på en lang rekke fellesutstillinger. Anna treffer blink i møte med et stort publikum og er blitt en elsket og respektert pedagog som leder fire-fem kurs i egen regi hvert år. Vi er heldige som har fått lokket henne til Bærum Kunstforening både med utstilling og kurs, og regner med at hennes kunstuttrykk også vil finne tilhengere her. Selv om akvarell alltid har vært en naturlig arbeidsform som forberedelse til større verk innenfor billedkunst og arkitektur, har mediet vært mindre anerkjent som egen uttrykksform. Midlene er lett tilgjengelige, men resultatene blir ofte vage og utflytende. Papiret fanger, en feil synes på det nærmeste uopprettelig. Men Anna Törnquist pusler ikke med små pensler og milde farger. Hun angriper det dyrebare akvarellpapiret med stor dristighet, nøye planlegging og enkle effektive fargekombinasjoner. Hun bygger bilder, på samme måte som hun bygger hus og rom og i tillegg styrer hun sine brede pensler som en japansk kalligraf. Samtidig lar hun vannet ta ut sin rett og griper tilfeldigheter og hendelser i prosessen med stor sikkerhet og sans for det vesentlige. Ofte bruker hun kniv på flaten for ikke å være redd for det perfekte papiret. En uerfaren utøver som fortviler over en oppstått katastrofe, kan få stor oppmuntring når Anna utbryter: "O - hvilken tur!" Hun mestrer å gjøre katastrofer om til spontane og lykkelige hendelser. For ikke nok med at hun er en stor akvarellist; hun er også en usedvanlig pedagog som generøst øser av sin egen innsikt og gir mot til famlende elever. Bruken av fargetreklanger og interessen for de enkelte pigmenters iboende karakter er en svensk tilnærming til akvarellmaleriet, utviklet først og fremst av den legendariske professor Arne Isacsson . En av hans elever. den norske kunstneren Morten Paulsen har introdusert denne kunnskapen her til lands via kursvirksomhet på Nansenskolen og holdt i 2002 kurs i Bærum Kunstforenings regi. Anna Törnquist utstilling kommer med til Sandvika i 14. mai. Det kan handle om landskap like svimlende og dramatiske som Ørnulf Opdahls, om hav, båter og skimrende sommerlys på svensk vestkyst eller hvite snølandskap et eller annet sted i Norden. Hun reiser mye og lar seg fange av inntrykkene. Men det kan like gjerne bli utfordrende abstraksjoner, mennesker i bevegelse eller rett og slett "Grumpy old ladies". Hun tar ofte i bruk humor og overdrivelser, grensende til karikatur, men mestrer også poetiske naturstemninger. Vi har garantert et spennende møte å se frem til. Tekst: Solveig Lønne Christiansen Les mer

Vi er heldige som har fått lokket henne til Bærum Kunstforening både med utstilling og kurs, og regner med at hennes kunstuttrykk også vil finne tilhengere her. Selv om akvarell alltid har vært en naturlig arbeidsform som forberedelse til større verk innenfor billedkunst og arkitektur, har mediet vært mindre anerkjent som egen uttrykksform. Midlene er lett tilgjengelige, men resultatene blir ofte vage og utflytende. Papiret fanger, en feil synes på det nærmeste uopprettelig. Men Anna Törnquist pusler ikke med små pensler og milde farger.

- Hun angriper det dyrebare akvarellpapiret med stor dristighet, nøye planlegging og enkle effektive fargekombinasjoner. Hun bygger bilder, på samme måte som hun bygger hus og rom og i tillegg styrer hun sine brede pensler som en japansk kalligraf. Samtidig lar hun vannet ta ut sin rett og griper tilfeldigheter og hendelser i prosessen med stor sikkerhet og sans for det vesentlige. Ofte bruker hun kniv på flaten for ikke å være redd for det perfekte papiret. En uerfaren utøver som fortviler over en oppstått katastrofe, kan få stor oppmuntring når Anna utbryter: "O - hvilken tur!" Hun mestrer å gjøre katastrofer om til spontane og lykkelige hendelser.

For ikke nok med at hun er en stor akvarellist; hun er også en usedvanlig pedagog som generøst øser av sin egen innsikt og gir mot til famlende elever. Bruken av fargetreklanger og interessen for de enkelte pigmenters iboende karakter er en svensk tilnærming til akvarellmaleriet, utviklet først og fremst av den legendariske professor Arne Isacsson . En av hans elever. den norske kunstneren Morten Paulsen har introdusert denne kunnskapen her til lands via kursvirksomhet på Nansenskolen og holdt i 2002 kurs i Bærum Kunstforenings regi. Anna Törnquist utstilling kommer med til Sandvika i 14. mai. Det kan handle om landskap like svimlende og dramatiske som Ørnulf Opdahls, om hav, båter og skimrende sommerlys på svensk vestkyst eller hvite snølandskap et eller annet sted i Norden. Hun reiser mye og lar seg fange av inntrykkene. Men det kan like gjerne bli utfordrende abstraksjoner, mennesker i bevegelse eller rett og slett "Grumpy old ladies". Hun tar ofte i bruk humor og overdrivelser, grensende til karikatur, men mestrer også poetiske naturstemninger. Vi har garantert et spennende møte å se frem til. Tekst: Solveig Lønne Christiansen